Organdonasjon

Questions and answers about organ donation

Don’t let unanswered questions prevent you from taking a stand!

Here you can find answers to most questions that you may have about organ donation. All questions are categorized into ten different categories listed in the main menu on this webpage. You can also use the search function at the top of each page. If you can’t find the answer to your question, you are more than welcome to contact us directly by phone on 21 04 34 00 and email at post@organdonasjon.no

Donation rate

The number of donors in a country is divided by the total county population on the equation of ‘per million inhabitants’ (PMI).

Permalink

Transplantation

Transplantation means to receive an organ. We say that an organ is ‘transplanted’ when it is operated in a patient. We could also say that the patient ‘is transplanted’ as they have ‘received an organ’.

Permalink

Ischemic time

The time it takes to surgically remove an organ from a donor until it is transplanted to the recipient. The ischemic time should be as short as possible. Different organs have different maximal ischemitid and if this time elapses then the organ cannot be used.

  • Heart – 4 hours
  • Lungs – 6 hours
  • Liver – 12 hours
  • Pancreas – 12 hours
  • Kidney – 24-46 hours
Permalink

Familiedonasjon og levende giver

Uttrykket brukes når man gir én av sine to nyrer til en nær slektning, det vil si donasjon fra levende donor. Norge er blant de land i verden som utfører flest nyretransplantasjoner fra levende givere i forhold til folketallet. Dette gir svært gode resultat både for giver og mottaker.

Permalink

Ischemitid

Tiden fra et organ tas ut fra en donor, til det er operert inn i en mottaker. Ischemitiden skal være så kort som mulig. De forskjellige organene har ulik maksimal ischemitid, går man over denne, kan ikke organet benyttes.

  • Hjerte: 4 timer
  • Lunger 6 timer
  • Lever 12 timer
  • Bukspyttkjertel: 12 timer
  • Nyre: 24-36 timer
Permalink

Transplantasjon

Transplantasjon betyr å motta et organ. Man sier at et organ “transplanteres”, når det opereres inn i en pasient. Man kan også si at pasienten “er transplantert”, som i “har mottatt et organ”.

Permalink

Donasjonsrate

Antall donorer i et land, delt på innbyggertall. Oppgis som regel i “per million innbyggere” (PMI).

Permalink

Hvordan sier jeg ja til organdonasjon?

Alt du behøver å gjøre, er å informere dine nærmeste om at du sier ja til organdonasjon. Det er de som skal bekrefte din vilje til legene, hvis organdonasjon skulle bli aktuelt. Du kan også fylle ut et donorkort (fysisk kort, app eller i kjernejournal), som en bekreftelse på at dine nærmeste er informert.

Her finner du donorkortet

Permalink

Hvorfor har vi ikke register for donorer i Norge?

Forskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom donorregister og donorrate. Både Sverige og Danmark har registre. Likevel er donasjonsratene høyere i Norge, enn hos våre naboland.

Av de 40.000 personer som dør i Norge hvert år er det mindre enn 0,5 % som egner seg som donorer, det vil si mindre enn 200 personer. Hvis man skal ”finne” noen i et slikt register innebærer det at registreringsprosenten (med enten ja eller nei) må være høy, fortrinnsvis 60 – 70 % av befolkningen. Dette har ingen land lykkes med. Generelt melder en lav andel av de positive seg inn i slike registre. Manglende innmelding kan tolkes av de pårørende som et “nei”. Dermed blir det ikke donasjon til tross for at den avdøde var positiv. I Norge vurderes alle som potensielle donorer, og man spør derfor etter den avdødes standpunkt til organdonasjon. Helsepersonell som jobber med organdonasjon ønsker seg ikke register. For dem er samtalen med de pårørende svært viktig. Ulempen med registre at det blir mindre fokus på samtalen med familien. Denne samtalen er viktig, fordi den er med på å skape bevissthet om organdonasjon i befolkningen, i tillegg til å gjøre familier litt mer forberedt på en eventuell situasjon der organdonasjon skulle bli aktuelt.

I Sverige ser man at register ikke gir ønsket effekt. Her er omtrent 85% av befolkningen er positive, mens kun 15% har meldt seg inn i registeret. Sverige har nå tilnærmet seg en modell som likner mer på den vi har i Norge. Danske politikere har tatt kontakt med Stiftelsen Organdonasjon, for å få ideer til hvordan de kan endre den negative trenden i Danmark. Spania, som har de høyeste donorratene i Europa, har samme praksis som i Norge, der det er samtalen med de pårørende som gjelder. EU har også gått med en anbefaling som fraråder register.

Permalink

Liste over norske donorsykehus

Følgende sykehus i Norge er godkjent for organuttak. Disse har status som donorsykehus.

  • Sykehuset Innlandet HF, Elverum
  • Sykehuset Innlandet HF, Hamar
  • Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik
  • Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer
  • Akershus universitetssykehus HF, Akershus
  • Vestre Viken HF, Bærum
  • Vestre Viken HF, Drammen
  • Sykehuset Østfold HF, Fredrikstad
  • Helse Nord-Trøndelag HF, Namsos
  • Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger
  • St. Olavs Hospital HF, St. Olavs Hospital
  • Helse Møre og Romsdal HF, Molde
  • Helse Møre og Romsdal HF, Ålesund
  • Helse Førde HF, Førde
  • Helse Bergen HF, Haukeland
  • Helse Fonna HF, Haugesund
  • Helse Stavanger HF, Stavanger
  • Sørlandet sykehus HF, Kristiansand
  • Sørlandet sykehus HF, Arendal
  • Sykehuset Telemark HF, Skien
  • Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg
  • Nordlandssykehuset HF, Bodø
  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Harstad
  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø
  • Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål
  • Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet

 Kilde: NOROD

 

Permalink

Sykdommer som kan føre til behov for et nytt organ

Alle som organtransplanteres har en organsvikt, eller en sykdom i det aktuelle organ som er potensielt livstruende og der ingen annen behandling er aktuell (for eksempel ulike krefttyper ved levertransplantasjon). Det er mange ulike sykdommer som kan føre frem til en organsvikt som nødvendiggjør transplantasjon.

Nyretransplantasjon

Kronisk glomerulonefritt, som er en samlebetegnelse på ulike immunologisk betingede nyresykdommer, rammer filtreringsevnen i nyrene som etter en tid gir nyresvikt som nødvendiggjør dialyse eller transplantasjon. Andre vanlige tilstander som kan gi nyresvikt er diabetes mellitus og vedvarende høyt blodtrykk (hypertensiv nefropati).

Levertransplantasjon

Flere immunologisk betingede leversykdommer, så som primær scleroserende cholangitt (PSC), primær biliær cirrhose (PBC) og autoimmun hepatitt (AIH), kan gi skade på galleveier og leverceller som kan føre til levertransplantasjon. Ulike virussykdommer, hepatitt B og C, kan over tid føre til utvikling av cirrhose hos enkelte pasienter, ofte kombinert med utvkling av hepatocellulært carcinom (HCC). Akutt leversvikt, som følge av for eksempel medikamenter (oftest paracetamol) eller soppforgiftning, vil ofte føre til levetransplantasjon, og vil da meldes på egen hasteliste i Skandinavia (urgent call).

Pancreastransplantasjon

Dette er aktuelt kun hos diabetikere, med eller uten nyresvikt der det foreligger en vanskelig regulerbar diabetes. Behovet for pancreastransplantasjon er økende.

Hjertetransplantasjon

Mange ulike tilstander kan føre til kritisk pumpesvikt som nødvendiggjør transplantasjon. Blant de vanligste tilstandene hører ischemisk hjertesvikt, dilaterende cardiomyopati, og medfødte hjertefeil.

Lungetransplantasjon

Også her er det flere ulike tilstander som gir kritisk pustebesvær der transplantasjon er livreddende behandling. Vanlige sykdommer er kronisk infeksjon ved cystisk fibrose og bronkiectasier, lungesykdom med pulmonal hypertensjon (høyt trykk i det lille kretsløp), og KOLS med emfysem.

I tillegg kommer flere tilstander som nødvendiggjør kombinasjon av de ulike organer, for eksempel hjerte-lungetransplantasjon ved cystisk fibrose, nyre og pancreastransplantasjon ved diabetes nefropati og så videre.

Kilde: NOROD

Permalink

Jeg er pårørende til donor

Hver donor kan redde syv liv. Vi har syv livreddende organ vi kan gi til andre etter vår bortgang; hjerte, lever (som kan deles), to nyrer, bukspyttkjertel og to lunger.

Når den avdøde har informert sine pårørende om sin holdning til organdonasjon gjør dette det lettere å etterfølge. I de situasjoner hvor man ikke kjenner til den avdødes standpunkt, er det opp til de pårørende å bestemme dette. Å ta beslutningen på andres vegne kan oppleves vanskelig. Da kan det kanskje være godt å vite at i følge lovverket spørres du som pårørende ikke om å samtykke på vegne av din kjære. Dersom vedkommendes vilje er kjent enten muntlig eller skriftlig, så er det den som gjelder. Dersom du ikke kjenner vedkommendes vilje så spørres du om du kjenner til forhold som tilsier at vedkommende ikke hadde ønsket å donere organer etter sin død.

Å si ja til organdonasjon gjør ikke savnet etter den man har mistet noe mindre, men for mange kan det oppleves som en trøst å vite at andre mennesker har kunnet få leve.

Permalink

Why don’t we have a register for organ donors in Norway?

Research has found that there is no link between a donor registry and the donor rate. Out of 40,000 people who die in Norway every year, less than 0.5% are suitable donors, this is less than 200 people. If we were to try and ‘find’ a potential donor match in the register then the registration rate (which would include both yes and no replies for donation) would need to be high, preferably at 60-70% of the population. There is no country in the word that has succeeded in obtaining a register with this high percentage. In Norway, everyone is a potential donor at the outset, and the question of donation is asked if organ donation is applicable for the deceased.

Permalink

I am relative of a donor

Each donor can save up to seven lives. We have seven life-saving organs that we give to others: heart, liver (which may be divided), two kidneys, pancreas and two lungs. If the deceased has already informed those closest to them about their thoughts on organ donation, it is simpler to carry out the exact wishes of the deceased.

There are situations when relatives do not know what the deceased thought about organ donation and this can be a difficult decision for relatives to make. Each donor can save seven lives. Saying yes to organ donation does not involve losing something that you need but for many it can be comforting to know that others can live because of organ donation.

Permalink

How do I ensure that I donate?

It is your decision that counts. Your next-of-kin should be able to confirm your decision. You should make sure that you tell your next-of-kin about your thoughts on organ donation, so that they don’t have to make this decision on your behalf. You should also fill out a donor card. Organ donor cards can be found in the brochure ‘Organ Donation – saves lives’, which are located in pharmacies and doctor surgeries. You can also download the app ‘Donor Card’ to your smart phone (iPhone, Android, and Windows phone).

On the donor card you should include the names of two family members or friends who you have informed about your standpoint on organ donation. In the smart phone app, you can add the two names directly from your phone contacts, and they will automatically receive an SMS when you have registered. The donor card can also be printed out. The donor card can be found here.

Permalink

Hvilke organer er det størst behov for?

Behovet er størst for nyrer. Deretter lever, hjerte, lunger og bukspyttkjertel. Til enhver tid står det mellom 400 og 500 mennesker på venteliste for et nytt livreddende organ.

Så mange organer transplanteres det omtrentlig pr. år:

  • Nyre: Mellom 250 og 300
  • Lunge: Rundt 40 – 50
  • Lever: Rundt 100
  • Hjerte: Rundt 60-70

Se også statistikk

Permalink

Which organs can be donated?

These organs may be transplanted from a deceased person: Heart, both lungs, liver, both kidneys and pancreas, in total 7 organs. It is possible to extract cluster cells called islets of Lagerhans from the pancreas that can be used as a form of treatment for diabetes patients. A liver can be divided into two parts. As a living donor you can give one of your two kidneys to a family member, relative or close friend.

organer-l-engelsk

 

Permalink

Kan jeg både være organdonor og donere kroppen til forskning?

Du kan også si ja til organdonasjon, selv om du har donert kroppen til forskning gjennom testatorordningen. Ved dødsfall vil det først vurderes om organene kan doneres for å redde andre menneskers liv. Hvis organdonasjon ikke blir aktuelt (organdonasjon er kun mulig ved 0,4–0,5% av alle dødsfall), vil kroppen gå til forskning istedet. Det er ikke mulig å kombinere de to; Donasjon av organer umuligjør balasameringsprosessen som må til for at kroppen skal kunne brukes til forskning.

Permalink

Donation

By this we mean that an organ is transferred from one person to another. To donate means to give away an organ.

Permalink

Hva kan føre til behov for et nytt organ?

Transplantasjon er aktuelt ved sykdom som har kommet så langt at pasienten vil ha begrenset livsutsikt uten et nytt livreddende organ. For en pasient som får tilbudet, er det få eller ingen andre behandlingsmuligheter – organdonasjon er livreddende behandling. Det er en lang rekke sykdommer og tilstander som kan føre til en organsvikt som nødvendiggjør transplantasjon, blant annet kreft, diabetes, cardiomyopati, medfødte hjertefeil, virussykdom, forgiftning, cystisk fibrose (CF), og KOLS. Her kan du lese mer om de vanligste årsakene til transplantasjon.

Permalink

What do people in Norway think about donation and transplants?

A recent survey, commissioned by The Norwegian Foundation for Organ donation, shows that 74 percent of the Norwegian population is positive to donating their organs after their death. Only four percent are against, while 22 percent have not decided yet. In general, more women than men have taken a stand on organ donation. The trend is that a growing number say yes, and the topic is gaining more media coverage. Organ donation is today an important issue that engages many Norwegians.

Source: Ipsos MMI webbuss week 37, 2015 ; 539 interviews (18 years+)

Permalink

Organdonasjon nå i kjernejournalen. Har du fått melding?

Når noen fyller ut donorkortet sitt på telefonen eller i sin kjernejournal, og fører deg opp som pårørende, sendes det ut en melding til deg med en bekreftelse på dette. Meldingen kommer fra vedkommendes eget telefonnummer, hvis donorkortet er fylt ut i appen. Er det fylt ut i kjernejournalen, er det Helsenorge som er avsender.

Les mer

Permalink

What is a donor hospital?

A donor hospital is a hospital that is approved by the Board of Health for the withdrawal of organs for transplant, and where it is medically suitable for the extraction of organs. We have 26 such hospitals in Norway at present that cover the whole country. On the map you can see an overview of these hospitals or click on the complete list.

norgeskart-25-stykk

Permalink

Alle kan si ja til organdonasjon!

Både gamle og unge kan bli donorer – det er ingen aldersgrense. Tidligere sykdommer eller medisinbruk vil også i de fleste tilfellene ikke ha noe å si. Alle kan si ja til å donere, og skulle det bli aktuelt med organdonasjon, vil legene vurdere om organene kan brukes.

Permalink

Hvilke organer kan doneres?

En avdød kan donere: hjerte, 2 lunger, lever, 2 nyrer og bukspyttkjertel (pancreas), i alt 7 organer.
Fra bukspyttkjertelen er det mulig å trekke ut øyceller for donasjon (kan brukes som behandlingsform for diabetespasienter). En lever kan deles for transplantasjon til to mottagere. Som levende giver kan man donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn.

organer-l-norsk

 

Permalink

What can cause the need for a new organ?

A transplant is necessary for people who are suffering from a disease that has progressed so much so that they will have a limited life without a life-saving organ donation. An offer of organ donation is their only hope of life.

A wide variety of diseases and conditions can lead to organ failure, necessitating the need for a transplant, these include: cancer, diabetes, cardiomyopathy, congenital heart disease, viral disease, poisoning, cystic fibrosis (CF) and COPD.

Permalink

Everyone can say YES to organ donation!

Both young and old can become donors – there is no absolute age limit. Past diseases or medication doesn’t matter either. Anyone can say yes to donate, and in case of an accident doctors will consider whether the organs can be used.

Permalink

Hvorfor er ikke alle automatisk organdonorer? (opt-out med nei-register)

Opt-out, med nei-register, innbærer at organer kan tas fra avdøde, med mindre man har motsatt seg dette gjennom et register, altså at alle “automatisk” blir organdonorer.

Øker ikke donorratene
I motsetning til hva man skulle tro, har det ikke blitt påvist at en slik ordning øker donorratene i noe land. Spania er best på organdonasjon i verden. Der er opt-out lovfestet, men i praksis er det samtalen som gjelder – på samme måte som i Norge. Spania er tydelig på at systemet har lite å si, og at nøkkelen til deres gode resultater er god organisering, og nok ressurser og skolert helsepersonell på sykehusene. I Wales har man ikke sett noen økning i antall donasjoner siden opt-out ble innført – de har tvert i mot gått noe ned.

Ingen kan tvinges – samme praksis som i Norge
Ingen leger eller helsepersonell i Norge, vil være med på å “tvinge” gjennom en donasjon mot familiens ønske, hvis avdødes vilje er ukjent. En slik tvang strider mot medisinsk etikk, og ikke minst kan det være svært skadelig for omdømmet til hele virksomheten. Slik er også situasjonen i Frankrike, som nylig innførte opt-out. Her er legene klare på at de hverken kan, eller vil tvinge gjennom donasjon, selv om den avdøde aldri registrerte seg i nei-registeret. Det innebærer at Frankrike, og mange andre land med opt-out, har et system som i praksis er veldig likt det norske. I Norge er hele befolkningen ansett som potensielle donorer – og er din vilje kjent, er det den som skal gjelde. Er den ikke det, vil helsepersonell sammen de pårørende forsøke å finne ut av hva den avdøde mente, og er det ikke grunn til å tro at vedkommende var negativ, kan donasjon gjennomføres. De pårørende vil alltid være involvert i donasjonsprosessen – uansett system. Derfor ønsker ikke norsk donorpersonell seg opt-out, eller innføring av register i Norge.

Fører til negativt fokus
Med opt-out må staten forsikre seg om at hele befolkningen kjenner til ordningen. Dette for å unngå at mennesker som er imot donasjon, men ikke har registrert seg, donerer organene. Å sikre seg mot dette er så å si umulig. En kampanje der myndighetene gjør folk oppmerksomme på at de må registrere seg mot organdonasjon, vil kunne gi et negativt fokus på organdonasjon.

Få registrerer seg
For de som er positive, er det en selvfølge at man skal være organdonor. Men 22 prosent av befolkningen har enda ikke tatt et endelig standpunkt. Disse vil trolig ikke melde seg inn i noe register – hverken for eller i mot. Vi ser at det er et problem i de fleste land som har registre at få melder seg inn. Det innebærer at usikkerheten om avdødes standpunkt alltid vil være der, både for helsepersonell og de pårørende, og at samtalen uansett må tas. Registre vil aldri være 100% oppdaterte. Man kan ha endret standpunkt i siste liten, man kan ha misforstått systemet, eller hva man faktisk sier ja/nei til.

Staten skal ikke eie kroppen din
I tillegg ser vi at mange nordmenn ikke ønsker en slik ordning. De mener at dette i praksis betyr at staten eier kroppen din. En slik ordning vil altså kunne føre til at flere sier nei, i protest mot ordningen, selv om de i utgangspunktet var positive til organdonasjon.

Mindre bevissthet, og færre forberedt
En annen ulempe med registrering – for eller i mot – er at det blir mindre fokus på samtalen med familien. Denne samtalen er viktig, fordi den er med på å spre bevissthet om organdonasjon i befolkningen, i tillegg til å gjøre familier litt mer forberedt, hvis det utenkelige skulle skje.

Permalink

Why don’t we have a no-register in Norway?

An opt-out or no-register would mean that unless opposition to organ donation is registered, organs could be removed from the deceased. This type of register has been tried and tested in the Netherlands and Slovakia. However, a third of the population of the Netherlands protested in opposition to this type of register and it was subsequently closed. The feelings towards establishing this type of registry in Norway are similar to those in the Netherlands, as discussed in media debates. An opt-out or no-register involves ensuring that the whole population of Norway knows exactly what this type of register means for them and organ donation. So as to prevent those who oppose organ donation but would not, in theory, be registered as a ‘no’ to donate. To ensure that this process included everyone would be impossible.

Permalink

Jeg er pårørende til mottaker av et organ

Å motta et livreddende organ er å få livet i gave. Fra å ha vært livstruende syk opplever mange å bli tilnærmet helt frisk. Men livet med et nytt organ betyr også at man for resten av livet må ha medikamentbehandling som kan gi ulike bivirkninger.

Overlevelsen etter å ha gått gjennom en organtransplantasjon blir stadig bedre. Statistikk fra 2006 viser at 5 års overlevelse ligger mellom 71 – 85 % for alle organ.

Permalink

Kan de som trenger det, kjøpe seg et organ noe sted?

I Norge, og i de aller fleste andre land, er det forbud mot kjøp og salg av organer. Slik virksomhet forekommer dessverre likevel i enkelte land. Garantert ingen transplantasjoner foretas i Norge med organer som er kjøpt.

I mange vestlige land (f.eks. USA, Storbritannia og de skandinaviske) er uttak og bruk av organer offentlig registrert, og bare de som er bosatt i landet kan etter reglene settes på venteliste for transplantasjon. Medisinsk nødvendig utveksling av organer over landegrensene reguleres og organiseres av egne internasjonale institusjoner.

Permalink

I am a relative of a recipient of an organ

To receive a lifesaving organ is to receive the gift of life. Many who receive an organ go from experiencing a life threatening illness to being in almost full health. However, life with a new organ often involves lifelong drug treatment that can cause various side-affects.

The rate of survival after receiving an organ is increasing. Statistics from 2006 show that a 5-year survival rate is 71-85%, for all types of organs.

Permalink

Hvilke holdninger har nordmenn til donasjoner og transplantasjoner?

En nyere undersøkelse, gjennomført på vegne av Stiftelsen Organdonasjon, viser at 74 prosent av den norske befolkning er positive til å donere organer etter sin død. Kun 4 prosent svarer at de er negative, mens litt over 22 prosent ikke har bestemt seg ennå. Generelt har flere kvinner enn menn tatt standpunkt til organdonasjon. Trenden er at stadig flere sier ja, og temaet får stadig mer dekning i media. Organdonasjon er idag et viktig tema som engasjerer mange.

Kilde: Ipsos MMI webbuss uke 37, 2015; 539 intervjuer (18 år+)

Permalink

Hva er et donorsykehus?

Det er sykehus som er godkjent av Helsetilsynet for uttak av organer for transplantasjoner. Her er det medisinsk tilrettelagt for uttak av organer. Vi har 26 slike sykehus i Norge i dag, som dekker hele landet. På kartet kan du se en oversikt over disse, eller gå til komplett liste

norgeskart-25-stykk

 

Permalink

Donasjon

Med dette mener vi at organ overføres fra en person til en annen. Å donore betyr å gi fra seg organ.

Permalink

Can those who need it buy an organ somewhere?

In Norway and most other countries, it is forbidden to buy and sell human organs. Such activity, unfortunately, occurs in other countries. We can guarantee that transplants in Norway are not carried out with purchased organs.

In may western countries, e.g. US, UK and Scandinavia, the extraction and use of organs is recorded in public records, and only those who are resident in the country can, according to the rules, be placed on the waiting list for a transplant. The medical necessary exchange of donated organs across borders is regulated and organized by the country’s own international institutions.

Permalink

Can I be both an organ donor and donate my body to research?

You can also say yes to organ donation, even if you have donated your body to research through a testament. When a person dies, it will first be considered if organs can be donated and used to save another persons life. If organ donation is not applicable (organ donation is only possible in 0,4-0,5% of all deaths) the body will be used in research. It is not possible to combine organ donation and research due to the embalming process carried out after organ donation.

Permalink

What do I need to do if I want to donate my body to research?

If you want your body to go into research you must contact a University Hospital in the area where you live, and fill out a form. If you donate your body for research, your funeral will be delayed for up to two to three years. If you also say yes to organ donation, this will be given priority, if possible.

Read more at University of Oslo´s webpage (norwegian)

University of Oslo: tlf. 22 85 12 97

University of Tromsø: tlf. 77 64 40 00

University of Bergen: tlf. 55 58 00 00

NTNU, Trondheim: tlf. 72 57 32 00 / 918 97 991

Permalink

Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å donere kroppen min til forskning?

Hvis du ønsker at kroppen din skal gå til forskning må du kontakte et universitetssykehus der du bor, og fylle ut et eget samtykkeskjema. Hvis du donerer kroppen din til forskning vil begravelsen bli forsinket to–tre år.

Å donere kroppen til forskning kan ikke kombineres med organdonasjon. Sier du ja til begge deler, vil organdonasjon bli prioritert, hvis mulig.

Les mer om Testatorordningen

Universitet i Oslo: tlf. 22 85 12 97

Universitetet i Tromsø: tlf. 77 64 40 00

Universitetet i Bergen (institutt for biomedisin) tlf. 55 58 63 01 /55 58 63 02

NTNU, Trondheim: tlf. 72 57 32 00 / 918 97 991

Permalink

We´ve translated our website

Now you can read about organ donation in several languages on our website, including English, Urdu and Somali. New languages coming soon! Click the language icon at the top right of the page, to choose language!

Permalink

Hvorfor bli organdonor?

1. Organdonasjon redder liv!
Til enhver tid står det mellom 400 og 500 mennesker på venteliste for et nytt, livreddende organ. Organdonasjon er for mange eneste utvei fra en dødelig sykdom. Over 12.000 nordmenn har siden oppstarten i 1969 fått et bedre liv, eller unngått døden, takket være denne fantastiske behandlingsformen. En donor kan redde opptil syv liv. Syv mennesker med familie, venner og kolleger. Et reddet liv gleder mange.

2. What comes around goes around.
Ville du takket ja til et nytt organ hvis det kunne redde livet ditt? Organdonasjon er basert på frivillighet og altruisme. Ordningen vil ikke fungere hvis ingen sier ja. Det er faktisk tre ganger større sjanse for at du vil trenge et nytt livreddende organ, enn at du selv blir organdonor. Hvis du er beredt til å motta, bør du også gi.

3. La familien slippe å måtte ta avgjørelsen på dine vegne!
Hvert år opplever mange familier at en av deres nærmeste blir alvorlig skadet i en ulykke eller blir rammet av hjerneblødning eller blodpropp. Blir organdonasjon aktuelt, vil legen spørre de pårørende om hva den avdøde ønsket. Vet man ikke dette, er det opp til de pårørende å ta en avgjørelse. Det er noe mange familier synes er vanskelig. Derfor er det så viktig at du informerer dine nærmeste mens du lever, så de slipper å ta avgjørelsen for deg.

Si JA til organdonasjon idag!

Permalink

Hvordan foregår det? – Et mulig scenario

  • En person blir utsatt for en ulykke, blodpropp eller hjerneblødning.
  • Ambulanse blir tilkalt og pasienten fraktes til sykehus. Ambulansepersonell har fokus på å redde liv – de leter ikke etter donorkortet.
  • Legene på sykehuset prøver å redde pasienten. Donasjon er ennå ikke aktuelt.
  • Legene ser at pasienten ikke kan reddes. Nå begynner de å tenke på donasjon. Dette kan skje fra noen timer til dager etter ulykkestidspunktet. Normal prosedyre betyr at pårørende kontaktes ved alvorlige innleggelser.
  • Pasienten dør, men sirkulasjon til organene opprettholdes med respirator.
  • Donorlegen spør pårørende om de kjenner avdødes holdning til donasjon, da kan donorkortet være til hjelp. Det er avdødes vilje som gjelder.
  • Donorteam fra Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, blir kontaktet og kommer ut og henter organene.
  • Transplantasjon blir gjennomført ved landets transplantasjonssykehus, OUS, Rikshospitalet. Inntil syv mennesker kan bli reddet.
  • Etter en donasjon blir det en normal begravelse.
Permalink

Hva er donorkort og donorkort-app?

Donorkort er et kort der man opplyser om sitt standpunkt til organdonasjon, og bekrefter at man har tatt samtalen med de pårørende.

I tillegg til å påføre sitt eget navn, må man fylle inn navn og telefonnummer til to av sine nærmeste som man har informert om sitt standpunkt. Kortet bærer man med seg for eksempel i lommeboken. I ulykkestilfelle vil det kunne bidra til at helsepersonell raskt kan komme i kontakt med pårørende. Den beslutning man har tatt skal ikke registreres noe sted. Donorkortet finner du i brosjyren ”Organdonasjon – redder liv” som finnes på apotek og legekontorer. Dessuten kan det skrives ut fra våre nettsider.

Donorkortet kan også lastes ned som applikasjon til din smarttelefon (iPhone, Android og Windows Phone). Denne fungerer på samme måte som papirkortet, og lastes ned i sin respektive app-butikk.

Slik blir du donor.

Permalink

How does it work? A possible scenario

  • A person is exposed to an accident, thrombosis or cerebral haemorrhage.
  • Paramedics are called and the patient is transported to hospital. Paramedics are focused on savings lives – they’re not looking for donor cards.
  • Doctors at the hospital try to save the patient. Donation is not yet applicable.
  • Doctors see that the patient cannot be saved. Now, doctors begin to think about donation. This can occur a few hours to days after the accident. Normal procedure means that relatives are contacted in certain serious cases.
  • The patient dies but circulation to organs is maintained with a respirator.
  • The donor doctor asks relatives if they know what of the deceased thoughts towards organ donation, the donor card may also help them. The wishes of the deceased will apply.
  • The donor team from Rikshospitalet, Oslo University Hospital (OUS) will be contacted and will retrieve the organ(s).
  • Transplantation is conducted at the transplant hospitals in Norway: Rikshospitalet, Oslo University Hospital (OUS). Up to seven people can be saved from one instance such as this.
  • After donation is complete, a normal funeral can be carried out.
Permalink

Can I register my Donorcard in my kjernejournal? (Summary Care Record)

Stiftelsen Organdonasjon, LNT, NOROD, The Norwegian Directorate of Health and The Norwegian Directorate of eHealth (NDE) together with the Ministry of Health and Care Services are now in the process of implementing a Donor Card functionality in the kjernejournal (Summary Care Record). This solution will be an alternative to Donor Card and the Donor Card application, and will be a supplement to the conversation with your next-of-kin, who will automatically be notified when filling out the Donor Card in the core journal.

The solution is scheduled to be completed by 2018. At the same time as the launch, a major nationwide information campaign on organ donation will also be conducted.

Read more about kjernejournal

Permalink

Jeg er pårørende til en ventelistepasient

Å stå på venteliste for et nytt organ er ikke det samme som å stå i kø for en annen operasjon. For at organtransplantasjon skal bli så vellykket som mulig prøver man så langt som mulig å finne “riktig” organ til riktig mottaker. Det vil si at man tar hensyn til størrelse på organet, blodtype og i noen tilfeller vevstype.

Til en hver tid står ca 400-500 personer på venteliste for et nytt organ i Norge. Flest venter på nyre. Den gjennomsnittlige ventetiden varierer fra organ til organ.

Permalink

Får pårørende noen økonomisk erstatning når de donorer organer?

Loven er klar på at det å si ja til organdonasjon ikke skal medføre noen ekstra utgifter for de pårørende. Organdonasjon skal heller ikke medføre noen økonomisk vinning.

For levende giver av nyre vil ekstautgifter kunne relatere seg til transport og opphold i forbindelse med organ-operasjonen, samt tapte arbeidsinntekter.

For pårørende til avdød giver vil dette kunne dreie seg om ekstrautgifter når behandlingsforløpet forlenges grunnet organdonasjon. Dette vil i hovedsak være kost, losji og transport i den aktuelle perioden.

Permalink

I am a relative of a patient on the organ donation waiting list

To be on the waiting list for a new organ is not the same as being on the waiting list for an operation. So that organ transplant can be as successful as possible the ‘right’ organ needs to be found for the ‘right’ recipient. This involves taking into account the size of the organ, blood type, and in some cases tissue type.

At any given time, about 400-500 people are on the waiting list for a new organ, in Norway. Most are awaiting a new kidney. The average waiting time varies from organ to organ.

Permalink

Si det for å bli det!

Å si ja til organdonasjon er enkelt. Man må hverken registrere seg, sende inn sitt utfylte donorkort, eller møte opp på sykehuset i egen person. Alt som skal til, er at du sier til dine nærmeste at du er organdonor. Da er det gjort. Du må si det for å bli det!

Les mer

Permalink

Why be an organ donor?

1. Organ donation saves lives

At any given time there are between 400 and 500 people on the waiting list for a new, life saving organ. Organ donation is, for many, the only way out of a fatal disease. Since 1969 over 12,000 people in Norway have been saved by organ donation. One donor can save up to seven lives. Seven people with family, friends and colleagues. A saved life pleases many.

2. What comes around goes around

Would you say yes to a donated organ if it could save your life? Organ donation is based on volunteerism and altruism. The scheme wouldn’t work if no one said yes. Did you know that you are three-times more likely to need a lifesaving organ than you are to be an organ donor? If you are prepared to receive then you should be prepared to give.

3. Make the decision so that your family doesn’t have to

Every year many families experience one of their relatives being seriously injured in an accident or being affected by a cerebral haemorrhage or thrombosis. If organ donation is a possibility, the doctor will ask the next-of-kin what the deceased would have wanted. If the wishes of the deceased are not known, the next-of-kin can decide. For many families this can be a difficult decision. That’s why it is important to inform your next-of-kin so that they don’t have to make the decision on your behalf.

Say yes to organ donation today!

Permalink

What is a donor card and a donor card app?

A donor card is a card that allows you to inform others of your standpoint on organ donation and confirms that you have informed your next-of-kin. In addition to your own name, you need to include the names and phone numbers of two family members or friends whom you have also informed.

The donor card can be kept in a wallet. This is a useful place to keep it, especially in the event of an accident as it helps health professionals swiftly establish the next-of-kin. The decision you make about organ donation isn’t registered anywhere. Organ donor cards can be found in the brochure ‘Organ donation – saves lives’, which are located in pharmacies and doctor surgeries. It can also be printed out from our website. Donor cards can also be downloaded via a smart phone app (iPhone, Android, and Windows phone). This works in the same way as the paper card, and can be downloaded from a respective app store. How to be a Donor

Permalink

Do the next-of-kin receive any financial compensation from organ donation?

Saying yes to organ donation should not entail any additional expenses for the relatives. Organ donation should also not result in any financial gain.

For living donors of kidney, expenses may relate to transport and stay in connection with the organ operation, as well as compensation for loss of income.

For relatives of deceased donors, this may involve compensation of additional expenses when the treatment process is prolonged for the purpose of carrying out a possible donation.

Permalink

Are there any illnesses or medicines that can hinder donation?

Everyone can say yes to organ donation. With each case a comprehensive medical assessment will be carried out determine whether organs are suitable for transplantation. Illnesses like cancer, diabetes and Myalgic encephalomyelitis (ME) does not exclude organ donation. Nor does medicine use.

Permalink

Jeg har fått en sms om at jeg er pårørende til en organdonor. Hva innebærer det?

Det betyr at en du er i familie med, eller har en relasjon til, har fylt ut Donorkortet som app, eller i kjernejournalen, og ført opp deg som én av to pårørende. Dette innebærer at du kan bli bedt om å bekrefte vedkommendes positive standpunkt til organdonasjon, hvis spørsmålet noen gang skulle bli aktuelt på et sykehus. Legene vil alltid forsikre seg muntlig om at den avdøde ønsket å donere sine organer, før en donasjon finner sted.

Rollen har ingen andre praktiske eller juridiske implikasjoner for deg.

Les om hvorfor det er viktig at man kjenner sine nærmestes standpunkt til organdonasjon.

Permalink

Er det noen sykdommer eller medisiner som kan hindre donasjon?

Alle kan si ja til organdonasjon. Ved hvert enkelt tilfelle vil det utføres en omfattende medisinsk vurdering om hvorvidt organene egner seg for transplantasjon. Sykdommer som kreft, diabetes, eller Myalgisk encefalopati (ME) utelukker ikke organdonasjon, heller ikke medisinbruk.

Permalink

Hvor lang er ventetiden for de forskjellige organene?

Det er kan være til dels store variasjoner i ventetid på de forskjellige organene, dette er kun gjennomsnittlige tall. Noen rekker ikke å komme på venteliste før de blir transplantert, mens andre venter i mange år, eller dør før de får organet de trenger. Norge har noen av de korteste ventetidene i verden, spesielt når det gjelder lever.

  • Nyre: Over et år
  • Lever: Rundt fire uker
  • Hjerte: Halvannet år
  • Lunge: Mellom et og halvannet år
Permalink

Er det ikke veldig dyrt å drive denne virksomheten?

Jo det koster mange penger. Men det er gjort analyser som viser at organtransplantasjoner også lønner seg økonomisk.

Nyretransplantasjon som eksempel:
Behandlingen av en nyrepasient som må gå i dialyse 2-3 ganger i uken koster ca. 500.000-700.000 kroner pr. år. En nyretransplantasjon koster derimot ca. 300.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til kontroller og medisiner med ca. 80.000.- kr. pr. år.

Dessuten kan en nyretransplantert som regel gå tilbake til arbeid, noe som ikke er mulig for de aller fleste dialysepasienter.

Permalink

Er det etisk sett riktig å forlenge livet ved transplantasjon?

Det finnes de som mener at det ikke er riktig, men faktum er at mye av det som skjer ved annen medisinsk behandling i dag dreier seg om å redde og forlenge livet. Transplantasjoner er i dag en allment meget anerkjent måte å redde og forlenge liv på i de aller fleste land i verden.

Permalink

Isn’t it expensive to operate this kind of treatment?

Yes, it is costly. But analysis shows that organ transplants are financially worthwhile.

Kidney transplant, an example:

The treatment of a kidney patient who is on dialysis 2-3 per week costs 500,000-700,000 NOK per year. A kidney transplant costs 300,000 NOK in addition to medicines that cost 80,000NOK per year.

Moreover, a person who has had a kidney transplant will most likely return to work, unfortunately this is not possible for most patients on dialysis.

Permalink

Hvorfor bør nærmeste pårørende kjenne til mitt standpunkt?

Helsepersonell på intensivavdelingen gjør alt de kan for å redde livet ditt, før spørsmålet om organdonasjon tas opp. Dine nærmeste pårørende vil være på sykehuset, og holdes kontinuerlig oppdatert om behandlingsforløpet og tilstanden din. De vil også bli bedt om å bekrefte alle relevante opplysninger om deg. Dette fordi opplysningene sykehuset har om en pasient kan være utdaterte, manglende, feilregistrerte eller utilgjengelige. Derfor vil helsepersonell alltid be de pårørende om å bekrefte ditt standpunkt, hvis organdonasjon skulle bli aktuelt, uansett om dette foreligger skriftlig eller ikke.

Permalink

Kan vi bruke kunstige organer?

Foreløpig eksisterer det ikke noe kunstig organ som fullerstatter et transplantert organ. Alle former for dialysebehandling er underlegent et nyretransplantat i funksjon, selv om det er livreddende for den enkelte. Hjertepumpene har blitt bedre, med lengre holdbarhet og sikkerhet. Mange har benyttet dette i flere år nå, men det regnes fortsatt som en bro til hjertetransplantasjon. For de øvrige organene eksisterer det ingen ”kunstige” organer.

Permalink

Is there an age limit to be an organ donor?

There is no upper or lower age limit to be an organ donor. There is a need for organ donation in all ages.

The oldest donor in Norway was 89 years old. For heart and lung transplants there is a practical upper age limit for donation of 50-60 years. For other organs, e.g. the kidneys or liver – there is no age limit as long as the organs themselves are healthy. If you have said yes to donation and given your consent then healthcare personnel will confirm if organ donation is possible when the situation applies.

If you are under 16 years of age, then your parents/guardians details must be given as your next-of-kin on your donor card.

Permalink

Er det noen aldergrense for å bli organdonor?

Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for å bli organdonor. Det er behov for organer til alle aldersgrupper.

Eldste donor var over 89. For hjerte og lunger vil det likevel i praksis være en øvre grense på 50-60 år. For andre organer, som for eksempel nyrer og lever er det ingen aldersgrense så fremt organene er friske. Men dette trenger du ikke tenke på i din vurdering av om du vil si ja til organdonasjon. Dette vil helsepersonell ta stilling til der og da hvis organdonasjon skulle bli aktuelt.

Er du under 16 år, er det dine foreldre/foresatte som må være oppgitt som pårørende i donorkortet.

Permalink

How many donors is there a need for?

In 2017, there were 112 donations from deceased donors. This is a donation rate of 21,3 donations per one million inhabitants. The country with the highest rate of donation is Spain, in 2014, with 36 per one million inhabitants. To satisfy the need for organs according to the present criteria then the amount of donations needs to increase by 120-130 per year, which will be equal to 30 donations per one million inhabitants.

It is also expected that the need will continue to increase, as a result of many factors including lifestyle illnesses.

Permalink

Hvor mange donorer er det behov for?

I 2017 hadde vi 112 donasjoner fra avdød giver. Det vil si en donasjonsrate på 21,3 (donasjoner pr. en million innbyggere). Beste land i verden er Spania med 36 pmi (2014). For å tilfredsstille behovet for organer etter dagens kriterier må vi opp i 120–130 donasjoner pr. år som tilsvarer 30 pmi.

Det forventes også at behovet vil fortsette å øke. Dette som følge av f.eks. livsstilssykdommer og tilbud om transplantasjon til flere.

Permalink

Tar de pårørende avgjørelsen om donasjon?

Nei, det er din vilje som gjelder, i følge transplantasjonsloven. Har avdøde sagt ja til organdonasjon, enten muntlig, eller skriftlig, feks. i form av et donorkort, -app, eller annet, skal donasjon gjennomføres, hvis medisinsk mulig. De pårørende har da ikke anledning til å nekte dette.

Er avdødes vilje ukjent, vil legene i samråd med pårørende forsøke å komme frem til hva avdøde kan ha ønsket. Dersom de pårørende ikke motsetter seg det, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette.

Praksis i hele Europa – selv i land med register – er at de pårørende blir tatt med til råds angående donasjon, også i tilfeller der den avdøde hadde en uttrykt positiv holdning. Det er derfor viktig at du formidler ditt ønske om organdonasjon til de du bryr deg om. Det kan være med på å gjøre det lettere for din familie å forholde seg til organdonasjon, hvis dette skulle bli aktuelt.

Permalink

Hvem anses som mine pårørende/nærmeste?

I Pasient- og brukerrettighetsloven (§1-3b) defineres pårørende slik: “Pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.”

Permalink

Do the next-of-kin make the decision about donation?

It is your decision on organ donation that applies, according to the law.

If the deceased expressed a positive stand to organ donation, either orally or in writing, a donation can be carried out. The next-of-kin cannot overrule this.

If the next-of-kin doesn’t know of the deceased feelings to organ donation but they do not oppose it, a donation can be carried out. In the possibility that the deceased was opposed to donation, then donation is not carried out, even though the next-of-kin may support it.

Throughout Europe, even in countries with a register, the next-of-kin will be consulted about donation, even in instances where the deceased had expressed a wish to donate. Therefore it is of great importance that you inform those closest to you about your stand on organ donation!

Permalink

Who is considered to be your next-of-kin/closest?

According to the law, a person´s ‘closest’ is defined as the ones the pasient him-/herself has specified as his/her next-of-kin. If the patient is not able to do this, the next-of-kin are defined as those who the deceased was closest to while alive. If the deceased did not have someone close, then it will be those who have had, to the greatest extent, prolonged contact with the deceased when they were alive, in the following order: spouse, partner, a person that lived in a relationship with the patient, children over 18 years, parents, siblings over 18 years, grandparents, other family members, or guardians.

Permalink

Can artificial organs be used?

Currently, there does not exist any artificial organ that could fully replace a transplanted organ. All forms of dialysis treatment are an inferior function a kidney transplant, although dialysis is in itself a form of life saving treatment.

Heart pumps can be used and their durability and safety has improved. Many have been used and tested for several years now, though heart pumps are still considered to be a ‘bridge’ to a heart transplant. For all other organs there is exits no other ‘artificial’ treatment.

Permalink

Kan vi bruke organer fra dyr?

Å bruke organ fra dyr (xenotransplantasjon) kan øke tilgangen på organer, men her gjenstår en rekke ubesvarte spørsmål både av medisinsk og etisk karakter. Det har vist seg svært risikabelt, både immunologisk og infeksjonsmessig, å benytte seg av xenotransplantasjon til å dekke behovet for organer. I tillegg er det usikkert i hvor stor grad dyreorganer faktisk er egnet til å dekke de humane behov. Det er for tiden ingen sentre som foretar transplantasjoner med organer fra dyr.

Permalink

Can children be donors?

Yes, as there is also a need for organ transplantation for children. Organ donation can be applicable for small infants.

Children can fill out their own donor card but their parents/guardian must be included as the next-of-kin. Parents/guardians can also write their child’s name in their own donor card.

Permalink

Kan barn være donorer?

Ja, det er også behov for organer til transplantasjon på barn. Organdonasjon kan være aktuelt helt ned til spedbarnsalderen.

Barn kan fylle ut eget donorkort, men foreldre eller foresatte må da føres opp som pårørende. Eventuelt kan foreldre også skrive barnets navn inn i sitt eget donorkort.

Permalink

Can organs from Norway be sent/transported to other countries?

If it so happens that organs that are available at the time do not match any of the patients on the transplant list in Norway, then an offer is made to transplant hospitals in Scandinavia and Europe. In the same way that countries may make the same offer to Norway, especially from Scandinavia. In previous years Norway has been offered more organ donations from abroad than we had have to offer, and in other years the opposite has been true. Norway cooperates with two organizations: Scandiatransplant in Aalborg (the Nordic countries) and Eurotransplant in Leiden in the Netherlands (Germany, Austria, Slovenia, Croatia, Hungary, and the Benelux countries).

Permalink

How many donors would we have in Norway if organ donation was carried out in all cases where this is medically possible?

According to international calculations there is potential in Norway for 50 donations per one million inhabitants. Where of 20% lapse due to medical reasons. The net potential is therefore 40 donations per one million inhabitants. It is unrealistic to expect that 100% of the relevant possibilities will say yes to organ donation. However, it is realistic to believe that the percentage of people who say no to organ donation should be reduced to approximately 15%. This means that the maximum, realistic potential in Norway is 34 donations per one million inhabitants.

However, this assumes that all potential donors are identified at the country’s donor hospitals and that all questions on donation are brought up.

Permalink

Hvor mange donorer ville vi ha i Norge hvis organdonasjon ble utført i alle de tilfelle hvor dette er medisinsk mulig?

Iht. internasjonale beregninger har vi i Norge et bruttopotensiale for en pmi (donasjoner pr. en million innbyggere) på 50 . Herfra faller det bort ca. 20 % av medisinske årsaker. Nettopotensialet er derfor en pmi på 40.

Det urealistisk å forvente at 100 % av de aktuelle tilfeller vil svare ja til donasjon. Det er imidlertid realistisk å tro at nei-prosenten burde kunne reduseres til ca. 15 %. Det innebærer at det maksimale realistiske potensialet i Norge er en pmi på 34.

Men dette forutsetter at alle potensielle donorer blir identifisert (lokalisert) på landets donorsykehus og at i alle disse tifeller blir spørsmålet om donasjon brakt opp.

Permalink

Hva skjer hvis pasienten ikke har pårørende?

Det er svært sjelden at en avdød ikke har pårørende. Men i de få tilfellene det er aktuelt, kan det eventuelt oppnevnes en hjelpeverge for avklare et donasjonsspørsmål. Har imidlertid avdøde på noe tidspunkt ytret seg positiv til organdonasjon (utfylt donorkort, -app, kolleger eller lignende) er det ikke noe i loven som hindrer donasjon.

Permalink

What happens if the patient doesn’t have relatives?

It is very rare that a deceased person doesn’t have a next-of-kin or someone ‘close’. But in the few cases where this is relevant it may possible to appoint a guardian who could clarify questions regarding donation. However, if the deceased, at anytime, had a positive take on organ donation (by a donor card, colleagues or others), then there is no law that would prevent organ donation.

Permalink

Kan organer fra Norge sendes til utlandet?

Det hender at organer som er tilgjengelig ikke passer til noen av de pasientene som står på venteliste for transplantasjon i Norge. Da blir det gitt tilbud til transplantasjonssykehusene i Skandinavia og i blant Europa forøvrig. På samme måte får Norge tilbud fra utlandet, spesielt fra Skandinavia. I noen år får vi flere organer fra utlandet enn vi gir bort, andre ganger er det motsatt. I denne forbindelse samarbeider Norge med to organisasjoner: Scandiatransplant i Ålborg (de nordiske landene) og Eurotransplant i Leiden i Nederland (Tyskland, Østerrike, Slovenia, Kroatia, Ungarn og Benelux-landene).

Permalink

Can animal organs be used?

Using organs from animals (xenotransplantation) could increase the supply of organs but there are numerous unanswered questions both medical and ethically. It has also proved very risky in terms of infections and the immune system. In addition it is uncertain to what extent animal organs are actually suited to meet human needs. There are currently no centres that perform the transplantation of organs from animals to humans.

Permalink

What about stem cells?

Since stem cells can develop into various new types of cells, the research into stem cells is of great interest because of the possibility for use in organ donation. A great deal of research is now carried out on so-called bio artificial organs, or organs that are ‘grown’ with human cells in a shell of collagen (scaffolds). This type of organ takes time to develop and any results or light at the end of the tunnel won’t be seen for another ten years.

Permalink

Hva med stamceller?

Siden stamceller kan utvikle seg til forskjellige nye type celler, er forskning på stamceller av stor interesse på grunn av muligheten for bruk i organdonasjon. Det forskes nå mye på såkalt bio artificial organs, det vil si organer som ”dyrkes” med humane celler i skall av kollagen (scaffolds). Denne typen av organer kan komme å se lys iløpet av en 10 års periode.

Permalink

Dialysis/ hemodialysis

Treatment with an artificial kidney whereby blood is cleansed of toxins: this process is normally carried out in hospitals.

Permalink

Passer et donert organ til alle som trenger det?

Det må være en viss forlikelighet, eller “match”, mellom giver og mottager. De viktigste kriteriene er:

  • at de har samme blodgruppe (blodgruppeforlikelighet)
  • er omtrent av samme høyde og vekt (ved hjerte-, lunge- og levertransplantasjon)
  • at immunologiske forhold tillater transplantasjon

Ved behov kan likevel blodtype-kravet omgås, både ved lever- og nyretransplantasjon. I blant deles lever i to deler som så kan transplanteres til hver sin pasient. Ved levertransplantasjon hos barn må en voksen lever alltid deles grunnet plassforhold. Ved nyretransplantasjon stilles visse krav til vevsforlikelighet.

Permalink

Can a donated organ be used by anyone that needs it?

There must be certain compatibility or a ‘match’ between the giver and receiver. The most important criteria is:

  • The blood group must be the same (blood group compatibility)
  • The person’s height and weight is same or similar (for heart, lung, and liver transplants)
  • That immunological conditions allow transplants

If necessary, blood type can be reviewed in both liver and kidney transplants. In some instances, the liver can be divided into two parts and be transplanted to two patients. In liver transplants for children, an adult liver is always divided due to space limitations. In kidney transplants there are certain requirements for tissue compatibility

Permalink

Will a body look different after organ donation?

No. The withdrawal of organs takes place in the same way as an operation. The surgical team treat the deceased with respect and ensure that it bears minimal signs of organ donation surgery. After the surgery, the hospital cares for the body following standard procedures. After the donation, the families will have the opportunity to say goodbye in the normal way.

Permalink

Vil kroppen se anderledes ut etter en organdonasjon?

Nei. Uttak av organer foregår på nesten samme måte som en vanlig operasjon. Kirurgene og operasjonsteamet behandler den avdøde med respekt, og sørger for at den bærer minst mulig preg av donasjonen. Etter operasjonen vil den avdøde bli stelt som ved alle andre dødsfall. Etter donasjonen vil de pårørende få anledning til å ta farvel på vanlig måte – slik de selv ønsker.

Permalink

Cerebral angiography

An X-ray examination of the brain, by injecting contrast dye: this is used to examine blood circulation to the brain and confirm death.

Permalink

Cerebral angiografi

En røntgenundersøkelse av hjernen, ved innsprøytning av kontrastvæske. Brukes for å undersøke blodsirkulasjon til hjernen, og stadfeste død.

Permalink

Hvorfor kan man ikke krysse av i førerkortet om man vil være donor?

Å ta stilling til organdonasjon skal ikke koste noe, derfor ønsker vi ikke en slik ordning. I Norge er det mange som ikke tar førerkort. Dessuten er det, i motsetning til førerkort, ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor. Kortene utstedes for mange år av gangen, hvilket innebærer at det ville blitt vanskelig å ombestemme seg.

Det fysiske førerkortet vil trolig bli mindre viktig i årene som kommer. Samferdselsdepartementet vurderer nå en løsning der politiet sjekker førerrett og bilde online, slik at man ikke trenger å ha kortet på seg.

Merking i førerkort praktiseres i enkelte stater i USA, men et slikt system har ikke bidratt til en økning i antall organdonasjoner i USA. I Sverige, som for tiden utreder ny transplantasjonlov, har man kommet frem til at å merke førerkort for organdonasjon ikke er hensiktsmessig.

Permalink

Why can’t it be included on a persons driving license if they want to be a donor?

To take a standpoint on organ donation shouldn’t cost anything and that is how we want organ donation to be. Many people in Norway don’t have a driver’s license. Also, and contrary to a drivers license, there is no lower or upper age limit to be a donor. A driver’s license in Norway is issued for a long period of time, which could make it difficult to change your mind about organ donation.

In some states in the USA labeling a driver’s license for organ donation is practiced, however, it has not contributed to an increase in the number of organ donations in the USA. Whilst in Sweden, a ‘transplant law’ is being established that states it is not necessary to label a person’s driver’s license for organ donation.

Permalink

Hva gjør legene dersom en aktuell donor har sagt ja til organdonasjon mens de pårørende sier nei?

Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde har uttrykt et positivt standpunkt, enten muntlig eller skriftlig, skal dette etterkommes. Avdødes vilje er beskyttet ved lov.

Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette.

Permalink

What will the doctors do if a donor has said yes to organ donation and the next-of-kin has said no

When donation is relevant, health personnel will always ask the next-of-kin if they know the deceased standpoint on donation. If the deceased has expressed a positive standpoint, whether orally or in writing, a donation can be carried out. The next-of-kin cannot overrule this.

If the relatives do not know the deceased’s attitude to donation but do not oppose it, donation may be carried out. In instances where the deceased was negative to it, organ donation would not carried out if the next-of-kin was positive to it.

Permalink

Why are there more stringent requirements for blood donation than organ donation?

When an organ transplant is carried out, both the donor and the receiver will be known. The donor and receiver undergo a thorough medical examination to ascertain a donor match. This is not the same process as giving blood. When blood is first stored in a blood bank, the giver is anonymous, and blood is often distributed to many different patients in different situations.

Permalink

Family donation

This term is used when a living person gives one of their kidneys to a close relative i.e. a family donation from a living donor. Norway is among the countries in the world that performs the most kidneys transplants from living donors in relation to population. This process gives good results for both giver and receiver. The Norwegian Government has indicated that kidney donation from living donors should be held at 40%.

Permalink

Hvor lang tid får pårørende til å tenke seg om etter at spørsmålet om donasjon er stilt?

Pårørende skal, så langt det er mulig, gis nødvendig tid til å snakke sammen.  For at en organdonasjon skal være mulig, må pasienten bli erklært død på et donorsykehus. Man opprettholder da funksjonene i organene ved hjelp av blant annet respirator. Dette gjør at de pårørende får tid til å snakke sammen, og komme frem til en avgjørelse hvis den avdøde selv ikke har tatt et standpunkt.

Permalink

Familiedonasjon

Uttrykket brukes når man gir en av sine to nyrer til en nær slektning, det vil si donasjon fra levende donor. Norge er blant de land i verden som utfører flest nyretransplantasjoner fra levende givere i forhold til folketallet. Dette gir svært gode resultat både for giver og mottaker. Regjeringen har signalisert at nyredonasjon fra levende giver skal holdes på 40 %.

Permalink

Hvorfor er det strengere krav til blodgivning enn organdonasjon?

Når man transplanterer et organ kjenner man både den som gir og den som får. Donor og mottaker går gjennom omfattende medisinske undersøkelser for å avgjøre match. Dette gjør man ikke ved en blodoverføring. Når blodet først er inne i en blodbank, er giver anonym, og blodet distribueres ofte til mange forskjellige pasienter i forskjellige situasjoner.

Permalink

Does my Norwegian donor card work in other countries?

There are ‘transplant laws’ and these are applicable in the country where a person dies. The most important thing is that the people closest to you know your thoughts about organ donation. Wherever you are in the world, your next-of-kin will always be contacted. The wishes of the deceased will be respected in most countries.

Permalink

Får de pårørende se donor etter uttak av organer?

De pårørende får se den avdøde etter donasjonen. Etter at uttak av organer har funnet sted i operasjonsavdelingen, stelles den døde på samme måte som alle andre som dør på et sykehus, og pårørende får anledning til å ta avskjed på vanlig måte.

En begravelse kan bli forsinket med inntil 24 timer ved en organdonasjon.

Permalink

Gjelder mitt norske donorkort i utlandet?

I utgangspunktet er det transplantasjonslovgivningen i landet der man omkommer som er gjeldende. Men det viktigste er at dine pårørende kjenner til din stilling til organdonasjon. Uansett hvor du befinner deg, er det alltid de som vil bli kontaktet. Den avdødes vilje respekteres i de aller fleste land.

Permalink

Religious beliefs about organ donation

The main world religions and most religious communities are positive to organ donation or at least allow it under certain conditions. Many religions consider it an expression of charity. Other religions have no stance and leave it up to the individual to decide. But in all religions there are groups and individuals who are for or against organ donation.

Permalink

Kan jeg velge hvem jeg vil donere mine organer til?

Nei. Hvem som skal få et organ avgjøres utelukkende på medisinsk grunnlag. Ethvert organ som er til rådighet for transplantasjon blir gitt til den pasienten som til en hver tid trenger det mest etter at kriteriene over er fyllt.

Selv om man har noen venner eller slektninger som venter på et organ så vil det være andre kriterier som gjelder for tildeling av organ. Det må være blodtypelikhet, lik størrelse på organene og i noen tilfeller også vevslikhet. Det er heller ikke mulig å reservere seg mot å donere til grupper eller individer.

Permalink

Can the relatives meet the person who received the donated organs?

No. Both the donor and recipient are entitled to full anonymity. However, the relatives will be able to obtain information on which organs were used and whether or not the transplant was successful, and in some cases find out about the gender and age.

The reason that anonymity is essential is because the relationship between the receiver and the donor families can lead to difficult situations, several examples of which have been reported in other countries. Families may have different motivations: receivers often have a desire to express gratitude and continue their lives, while the donor’s next-of-kin may want to build a life-long relationship with the receipt as consolation for their loss. This can be a huge psychological burden for both parties.

For this reason, Oslo University Hospital, Rikshospitalet and The Norwegian Foundation for Organ Donation recommends that information about the exact time of the transplant or details of donation is not given to relatives of organ donors. Details of the year and season can be provided.

Permalink

Kan de pårørende til en organgiver få vite hvem som har fått organene?

Nei. Både donor og mottager har krav på full anonymitet, men de pårørende vil kunne få informasjon om hvilke organer som er benyttet, og om operasjonen var vellykket. I blant også kjønn og omtrentlig alder.

Årsaken til at det praktiseres anonymitet, er at kobling mellom mottaker og givers familie kan føre til vanskelige situasjoner, noe vi har sett flere eksempler på fra andre land. Partene kan ha ulik motivasjon: Mottaker har ofte et ønske om å uttrykke takknemlighet og fortsette sitt liv, mens donors pårørende kanskje vil bygge opp en livslang relasjon til mottaker som en trøst for sitt savn. Dette kan bli en stor psykisk belastning – for begge parter.

Av den grunn anbefaler OUS Rikshospitalet og Stiftelsen Organdonasjon at transplanterte, eller pårørende til organdonorer, ikke går ut med nøyaktig tidspunkt for transplantasjon, eller donasjon. Årstid og årstall er ok.

Permalink

Hvordan stiller religionene seg til organdonasjon?

De store verdensreligionene, og de fleste kirke- og trossamfunn, er positive til organdonasjon, eller tillater det med visse forbehold. Mange religioner anser det som et utrykk for nestekjærlighet. Andre har ikke noe standpunkt, og lar det være opp til den enkelte. Men innen alle disse religionene, vil det kunne være retninger, grupperinger, eller sentrale individer som er for eller  i mot.

Permalink

What is family donation?

The term ‘family donation’ is used when a person gives one or their two kidneys to a relative, so a donation from a living donor. Norway is one of the countries in the world that conducts the most kidney transplants from living donors, in relation to the total population. This is good news for both donors and receivers.

The Norwegian government has signalled that kidney donation from living donors shall be held at 40 %.

Permalink

Hva er familiedonasjon?

Uttrykket brukes når man gir en av sine to nyrer til en nær slektning, det vil si donasjon fra levende donor. Norge er blant de land i verden som utfører flest nyretransplantasjoner fra levende givere i forhold til folketallet. Dette gir svært gode resultat både for giver og mottaker.

Regjeringen har signalisert at nyredonasjon fra levende giver skal holdes på 40 %.

Permalink

Can I choose who I donate my organs to?

A person cannot chose who their organs will be donated to. This decision is made by health professions on a strict medical basis. Every organ that is available is donated to a person that is on the waiting list and to a person that needs it the most. Neither is it possible to refuse to donate to groups or individuals.

Permalink

Kan jeg velge hvem jeg skal donere organene mine til?

Man kan ikke velge hvem organene skal gå til. Dette avgjøres utelukkende på et strengt medisinsk grunnlag. Ethvert organ som er til rådighet for transplantasjon, blir gitt til den pasienten på venteliste, som til en hver tid trenger det mest. Det er heller ikke mulig å reservere seg mot å donere til grupper eller individer.

Permalink

What aftercare do the next-of-kin of the deceased receive after they have given consent for donation?

It is common practice for relatives to receive a letter of thanks for their positive answer to donation on behalf of the deceased. In such a letter, it is standard to include which organs were transplanted and how many lives were saved. No personal information will be given out due to anonymity considerations. Several hospitals also invite relatives to organ donors to a meeting, and in addition meetings are arranged for relatives in the area they live in.

Permalink

Hvilken oppfølging får de pårørende som har gitt tillatelse til donasjon?

Det er vanlig praksis at pårørende mottar et brev med takk for at de stilte seg positive til organdonasjon på vegne av avdøde. De pårørende kan få vite hvilke organer som ble transplantert og hvor mange liv som ble reddet. Det vil ikke foreligge personalia til mottakerene, av anonymitetshensyn. Flere sykehus inviterer også til ettersamtale. I tillegg arrangeres det sammenkomst for pårørende i enkelte helseregioner med jevne mellomrom.

Permalink

What does it mean that tissue type should match? (Tissue compatibility)

Tissue type is a term used to describe a collection of similar cells in each person that are important for immune recognition of foreign substances such as viruses, bacteria products, damaged cells etc. Tissue type varies from individual to individual and they define each one of us immunologically. ‘Matching’ tissue can be defined as trying to find tissue’s that are most similar in appearance, and this be done by using different laboratory techniques. The importance of matching tissue has become somewhat less used with modern immunosuppression (reduction of the immune system) but is still used in kidney transplants.

Permalink

Can I change my mind?

Yes. If you discover that you no longer want to say yes to organ donation, tell those closest to you and dispose of your donor cards or donor card app.

Permalink

Kan man ombestemme seg?

Ja. Skulle du finne ut at du ikke lenger ønsker å si ja til organdonasjon, er alt du trenger å gjøre å si ifra til dine pårørende, samt å kvitte deg med donorkort, eventuelt donorkort-app.

Permalink

Hva vil det si at vevstype skal matche? (vevsforlikelighet)

Vevstype er et uttrykk for den kombinasjon hver og en av oss har av noen spesielle overflatemolekyler på cellene våre som er viktig for immungjenkjenning av fremmedstoffer, så som virus, bakterieprodukter, skadde celler osv. Vevstypene er altså ikke noe annet enn spesielle antenner på våre celleoverflater. Disse er såpass individuelt varierende at de er med på å definere hver og en av oss rent immunologisk. Ved å matche, prøver en å dermed å finne vevstyper som er mest mulig like av utseende, og til dette benyttes forskjellige laboratoriemessige teknikker. Betydningen av å matche for vevstyper har blitt noe mindre med moderne immunsuppresjon (demping av immunforsvaret), men benyttes fortsatt ved nyretransplantasjon.

Permalink

How distant can a family member be to be a potential kidney donor?

In principle, there are no specific limits as to how close or distant a family member should be. People other than relatives can also be donors. Asking a relative or a non-relative to be a donor should be based on a need rather than a possibility. There is no ‘kidney bank’ in Norway where you could donate to a stranger.

Permalink

How is determination of death decided? What is the law on the criteria of death?

Regulations of the Act provide clear and comprehensive instructions on how confirmation of patient death should be confirmed. This includes a cerebral angiography of the brain – this is an X-ray that shows that there is no longer a blood supply a to the brain. The brain is then said to be irreparably damaged (also known as brain death). When all requirements are met, a death certificated is issued and signed by two doctors. At this point, death is determined as certain.

hjernesirkulasjon-dobbel-eng

Permalink

Hvordan fastslås det at pasienten er død? Hva sier loven om dødskriteriet?

Forskriftene til loven gir helt klare og omfattende instrukser om hvordan det skal fastslås at pasienten er død. Blant annet foretas det cerebral angiografi av hjernen. Dette er en røntgenundersøkelse som viser at det ikke lenger er blodtilførsel til hjernen. Hjernen er da totalt og uopprettelig ødelagt (også kjent som hjernedød). Når alle krav er oppfylt, utstedes dødsattest som underskrives av to leger. Det finnes på dette tidspunkt ingen tvil om at pasienten er død.

hjernesirkulasjon-dobbel

 

Permalink

Hvorfor bør donor og mottaker være anonyme?

Årsaken til at det praktiseres anonymitet, er at kobling mellom mottaker og givers familie kan føre til vanskelige situasjoner, noe vi har sett flere eksempler på fra andre land. Partene kan ha ulik motivasjon: Mottaker har ofte et ønske om å uttrykke takknemlighet og fortsette sitt liv, mens donors pårørende kanskje vil bygge opp en livslang relasjon til mottaker som en trøst for sitt savn. Dette kan bli en stor psykisk belastning – for begge parter.

Av den grunn anbefaler OUS Rikshospitalet og Stiftelsen Organdonasjon at transplanterte, eller pårørende til organdonorer, ikke går ut med nøyaktig tidspunkt for transplantasjon, eller donasjon. Årstid og årstall er ok.

Permalink

Why should donors and donor receiver’s be anonymous?

The reason why anonymity is practiced is that the relationship between donor and receiver can be a difficult one especially for the families concerned. We have seen unfortunate examples of difficulties experienced in other countries. Both parties may have different motivations: receivers often have a desire to express gratitude and continue to live their lives, while the donors next-of-kin may build a lifelong relationship with the receiver of the donor as a consolation of their loss. This can be a psychological burden for both parties.

For this reason Oslo University Hospital, and The Norwegian Foundation for Organ Donation recommends that those receiving a transplant or the relatives of the organ donor(s) do not release the exact time of transplantation. The season and time of year is ok

Permalink

Sier jeg også ja til å donere vev når jeg sier ja til organdonasjon?

I det nye donorkortet skriver du under på at du donerer organer og vev. De livreddende organene er: Hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel.

Eksempler på vev er hornhinne, bensubstans og hud. Selv om vev ikke er et livreddende organ, og omfatter andre prosedyrer enn organdonasjon, kan dette være til hjelp for mange mennesker. For pasienter med en syk eller skadet hornhinne, kan en transplantasjon bety at man får synet tilbake.

Det er aller viktigste, uansett hva du vil donere, er at dine nærmeste kjenner til din vilje, og kan bekrefte denne hvis spørsmålet kommer.

Permalink

If I say yes to donate tissue do I also say yes to organ donation?

In the new donor card when you sign you agree to donate organs and tissues. The lifesaving organs are: Heart, lungs, kidneys, liver and pancreas.

Examples of tissue are corneal bone and skin. Although tissue is not a lifesaving organ and includes procedures other than organ donation, tissue donation can be of help to many people. For patients with a diseased or damaged cornea, a transplant could mean that these people could get their sight back.

The most important thing is that whatever you want to donate, the people closest to you know this and they can confirm this if/when asked.

Permalink