Hvor og hvordan det skjer

Hvordan foregår det? – Et mulig scenario

En person blir utsatt for en skade eller sykdom som for eksempel hjerneblødning, ulykke med hodeskade eller hjertestans som påfører hjernen skade på grunn av oksygenmangel.

  • Ambulanse blir tilkalt og pasienten fraktes til sykehus. Ambulansepersonell har fokus på å redde liv.
  • Pasienten får livreddende behandling på sykehuset.
  • Legene ser at pasienten ikke kan reddes fordi hjerneskaden er for stor. Nå begynner de å tenke på donasjon. Dette kan skje fra noen timer, til dager etter sykdoms- eller ulykkestidspunktet. Pårørende får informasjon om at pasientens liv ikke kan reddes.
  • Dersom organdonasjon er en mulighet, vil pårørende forespørres for å avklare pasientens/avdødes holdning til donasjon.
  • Intensivbehandling med respirator vil fortsette for å opprettholde organenes funksjon inntil døden er konstatert og organdonasjon kan gjennomføres.
  • Donor-uttaksteam fra Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, kommer til donorsykehuset og henter organene.
  • Transplantasjon blir gjennomført ved landets transplantasjonssykehus, OUS Rikshospitalet. Inntil syv mennesker kan bli reddet.
  • Etter en donasjon blir det en vanlig begravelse.
Direkte lenke
Hva er DBD?

DBD (Donation after brain death) er en metode for organdonasjon etter total og irreversibel ødeleggelse av hjernen. Organdonasjon kan gjennomføres etter at døden er påvist ved stopp i blodtilførselen til hjernen, og opphør av alle hjernefunksjoner, mens hjerte- og åndedrett opprettholdes ved hjelp av respirator. Det er kun denne metoden som benyttes i Norge i dag.

Direkte lenke
Hva er cDCD?

cDCD (Controlled Donation after Circulatory Death) er en metode for organdonasjon etter hjerte- og åndrettsstans. cDCD er aktuelt i tilfeller der pasienten har så store hjerneskader at videre behandling er formålsløs, og blir trukket tilbake av behandlende lege på en intensivavdeling – helt uavhengig av organdonasjon. Pårørende får informasjon om hvordan donasjonsprosessen vil foregå, og samtykke til donasjon avklares som ved organdonasjon forøvrig. Fem minutter etter at varig hjerte- og åndedrettsstans har inntruffet, erklæres pasienten død av en lege. Organene kan da doneres.

cDCD gjøres per i dag ikke i Norge i påvente av en nasjonal metodevurdering.

Direkte lenke
Hva er et donorsykehus?

Det er et sykehus som har nødvendig kompetanse og fasiliteter til å gjennomføre de innledende delene av en organdonasjonsprosess, og støtte transplantasjonsteamet ved uttak av organer. Det er kun hvis man dør på et slikt sykehus at organdonasjon er mulig. Vi har 27 slike sykehus i Norge i dag. Det er Helsedirektoratet som godkjenner donorsykehus. Se komplett liste over donorsykehus.

Direkte lenke
Hvem er det som foretar uttak av organer?

Organuttak foretas av egne transplantasjonsteam fra OUS Rikshospitalet. De reiser ut til donorsykehusene, tar ut organene, og bringer disse tilbake til OUS Rikshospitalet, der alle transplantasjoner i Norge gjennomføres. Dette er et av de største transplantasjonssentrene i Europa.

Direkte lenke
Vil kroppen se annerledes ut etter en organdonasjon?

Uttak av organer foregår på nesten samme måte som en vanlig operasjon. Kirurgene og operasjonsteamet behandler den avdøde med respekt, og sørger for kroppen bærer minst mulig preg av donasjonen. Etter donasjonen vil den avdøde bli stelt som ved alle andre dødsfall, og de pårørende vil få ta farvel på vanlig måte.

Direkte lenke
Blir det vanlig begravelse etter en organdonasjon?

Ja. De pårørende får ta farvel med den avdøde på vanlig måte etter donasjonen. Begravelsen kan i noen tilfeller bli utsatt med inntil 24 timer.

Direkte lenke
Hvordan bevares organet fra det tas ut til transplantasjon finner sted?

Organet skylles, kjøles ned og lagres i avkjølt væske. Hjerte må være transplantert innen 4 timer, lunger innen 6, mens andre organer kan bevares lenger – nyre så lenge som 24 timer.

Direkte lenke
Kan organer fra Norge sendes til utlandet?

Det hender at organer som er tilgjengelig ikke passer til noen av de pasientene som står på venteliste i Norge. Da blir det gitt tilbud til transplantasjonssykehusene i Skandinavia, eller Europa. På samme måte får Norge tilbud fra utlandet, spesielt fra Skandinavia. Norge samarbeider med to organisasjoner: Scandiatransplant (de nordiske landene) og Eurotransplant (Tyskland, Østerrike, Slovenia, Kroatia, Ungarn og Benelux-landene).

Direkte lenke
Gjelder mitt norske Donorkort™ i utlandet?

I utgangspunktet er det transplantasjonslovgivningen i landet der man omkommer som er gjeldende. Det viktigste er uansett at dine pårørende kjenner til ditt standpunkt til organdonasjon. Uansett hvor du befinner deg, er det alltid de som vil bli kontaktet. Den avdødes vilje respekteres i de aller fleste land.

Direkte lenke
Jeg er utenlandsk statsborger bosatt i Norge. Kan jeg bli organdonor her?

Ja. Informer dine pårørende, uansett hvor de holder til, om at du sier ja til organdonasjon, og fyll ut Donorkort™.

Direkte lenke