Register og reservasjoner

Kan jeg fylle ut Donorkort™ i kjernejournalen?

Ja, du kan fylle ut Donorkort™ i kjernejournalen. Denne løsningen er et likeverdig alternativ til det å ha Donorkort™ i lommeboken, eller som app på telefonen, og er ment som et supplement til samtalen med familien. Her kan du legge inn to pårørende som er informert om ditt standpunkt, og du får også muligheten til å sende dem en sms om at du har Donorkort™ i kjernejournalen.

Gå til innlogging helsenorge.no

Direkte lenke
Hvorfor er ikke alle automatisk organdonorer? (Opt-out)

Opt-out, eller nei-register, innbærer at organer kan tas fra avdøde, med mindre man har motsatt seg dette gjennom et register, altså at alle «automatisk» blir organdonorer.

Samme praksis som i Norge

I Norge er hele befolkningen ansett som potensielle donorer. Er din vilje kjent, er det den som skal gjelde. Er den ikke det, vil helsepersonell sammen de pårørende forsøke å finne ut av hva den avdøde mente. Er det ikke grunn til å tro at vedkommende var negativ, kan donasjon gjennomføres. De pårørende vil alltid være involvert i donasjonsprosessen – uansett system. Derfor ønsker ikke norsk donorpersonell seg opt-out, eller innføring av register i Norge. Ingen leger eller helsepersonell i Norge, vil være med på å «tvinge» gjennom en donasjon mot familiens ønske, hvis avdødes vilje er ukjent. En slik tvang strider mot medisinsk etikk, og ikke minst kan det være svært skadelig for omdømmet til hele virksomheten. Slik er også situasjonen i Frankrike, som er et av landene med opt-out. Her er legene klare på at de hverken kan, eller vil tvinge gjennom donasjon, selv om den avdøde aldri registrerte seg i nei-registeret. Det innebærer at Frankrike, og mange andre land med opt-out, har et system som i praksis er veldig likt det norske.

Øker ikke donorratene

I motsetning til hva man skulle tro, har det ikke blitt påvist at en slik ordning øker donorratene i noe land. Spania er best på organdonasjon i verden. Der er opt-out lovfestet, men i praksis er det samtalen som gjelder – på samme måte som i Norge. Spania er tydelig på at systemet har lite å si, og at nøkkelen til deres gode resultater er god organisering, og nok ressurser og skolert helsepersonell på sykehusene. I Wales har man ikke sett noen økning i antall donasjoner siden opt-out ble innført – de har tvert i mot gått noe ned.

Fører til negativt fokus

Med opt-out må staten forsikre seg om at hele befolkningen kjenner til ordningen. Dette for å unngå at mennesker som er imot donasjon, men ikke har registrert seg, donerer organene. Å sikre seg mot dette er så å si umulig. En kampanje der myndighetene gjør folk oppmerksomme på at de må registrere seg mot organdonasjon, vil kunne gi et negativt fokus på organdonasjon.

Få registrerer seg

Det er et problem i de fleste land som har registre at få melder seg inn. I Sverige er over 85 prosent av befolkningen positive til organdonasjon, samtidig som bare i overkant av 15 prosent har meldt seg inn. Det innebærer at usikkerhet om avdødes standpunkt uansett vil være der, både for helsepersonell og de pårørende, og at samtalen uansett må tas. Registre vil aldri være 100% oppdaterte. Man kan ha endret standpunkt i siste liten, man kan ha misforstått systemet, eller hva man faktisk sier ja/nei til.

Staten skal ikke eie kroppen din

Vi ser at mange nordmenn ikke ønsker en slik ordning. De mener at dette i praksis betyr at staten eier kroppen din. En slik ordning vil altså kunne føre til at flere sier nei, i protest mot ordningen, selv om de i utgangspunktet var positive til organdonasjon.

Mindre bevissthet, og færre forberedt

En annen ulempe med en slik ordning er at det blir mindre fokus på å informere sine pårørende om sitt standpunkt. Denne samtalen er viktig, fordi den er med på å spre bevissthet om organdonasjon i befolkningen, i tillegg til å gjøre familier litt mer forberedt, hvis det utenkelige skulle skje.

Direkte lenke
Tar de pårørende avgjørelsen om donasjon?

Nei, det er din vilje som gjelder, i følge transplantasjonsloven. Har avdøde sagt ja til organdonasjon, enten muntlig eller skriftlig, skal donasjon gjennomføres, hvis medisinsk mulig. De pårørende har da ikke anledning til å nekte dette.

Er avdødes vilje ukjent, vil legene i samråd med pårørende forsøke å komme frem til hva avdøde kan ha ønsket. Dersom de pårørende ikke motsetter seg det, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette.

Praksis i hele Europa, selv i land med register, er at de pårørende alltid blir tatt med til råds angående donasjon, også i tilfeller der den avdøde hadde en uttrykt positiv holdning. Det er derfor viktig at du formidler ditt ønske om organdonasjon til de du bryr deg om. Det kan være med på å gjøre det lettere for din familie å forholde seg til organdonasjon, hvis dette skulle bli aktuelt.

Direkte lenke
Hvorfor kan man ikke krysse av i førerkortet om man vil være donor?

Å ta stilling til organdonasjon skal ikke koste noe. I Norge er det mange som ikke tar førerkort. Dessuten er det, i motsetning til førerkort, i praksis ingen aldersbegrensninger for å si ja til organdonasjon. Kortene utstedes for mange år av gangen, hvilket innebærer at det ville blitt vanskelig å ombestemme seg.

Det fysiske førerkortet vil trolig bli mindre viktig i årene som kommer. Allerede i dag finnes det som en applikasjon til mobilen, slik at man ikke må ha det fysiske kortet på seg.

Merking i førerkort praktiseres i enkelte stater i USA, men et slikt system har ikke bidratt til en økning i antall organdonasjoner. Forskning fra samme land viser dessuten at det ikke er hensiktsmessig at befolkningen skal ta stilling til organdonasjon i forbindelse med at man tar førerkortet. I Sverige ble dette vurdert, men man valgte å ikke innføre dette.

Direkte lenke
Kan legene fjerne organer fra en avdød for transplantasjon uten at avdødes vilje er kjent, eller pårørende er konferert?

Nei. Pårørende blir alltid spurt om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Hvis holdningen til avdøde er kjent, enten muntlig eller skriftlig, er det denne som skal legges til grunn. Er holdningen ukjent, men det ikke er noen grunn til å anta at den avdøde var i mot, kan donasjon gjennomføres, hvis de pårørende aksepterer dette. Kommer ikke donorsykehuset i kontakt med de nærmeste, eller det ikke er mulig å finne noen skriftlig bekreftelse på avdødes vilje, vil donasjon ikke finne sted.

Direkte lenke
Kan en velge hvilke organer jeg vil donere?

Ja. Før opp organene du ønsker å donere i ditt Donorkort™, og informer dine nærmeste om dette.

Direkte lenke
Hvis jeg sier nei til å være donor, mister jeg da retten selv til å motta et organ hvis jeg skulle trenge det?

Norsk lov gir alle samme rett til medisinsk behandling, dette gjelder også transplantasjon. Du har altså de samme rettigheter som andre, selv om du sier nei til donasjon. Husk at hvis du ikke trenger å si nei til organdonasjon, grunnet høy alder, sykdom, eller medisinbruk. Alle kan i dag si ja til organdonasjon.

Direkte lenke
Kan jeg velge hvem jeg skal donere organene mine til?

Nei, man kan ikke velge hvem organene skal gå til. Dette avgjøres utelukkende på et strengt medisinsk grunnlag. Ethvert organ som er til rådighet for transplantasjon, blir gitt til den pasienten på venteliste, som til en hver tid trenger det mest. Det er heller ikke mulig å reservere seg mot å donere til grupper eller individer.

Direkte lenke
Kan man ombestemme seg?

Ja. Ønsker du ikke lenger å si ja til organdonasjon, trenger du kun å si ifra til dine pårørende, samt å kvitte deg med Donorkort™ der du har fylt det ut: I kjernejournalen (helsenorge.no), som app på telefonen, eller som fysisk kort.

Direkte lenke