Pårørende

I pasient- og brukerrettighetsloven (§1-3b) defineres pårørende slik: «Pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.»

I tilfeller der den avdøde ikke har noen pårørende, og ikke har gjort sitt standpunkt kjent skriftlig, vil organdonasjon ikke gjennomføres.

Da bør du fylle ut Donorkort™ i kjernejournalen. Som pårørende fører du opp navnene til to nære venner, naboer, kollegaer, lege, eller noen andre som står deg nær, og som kan bekrefte ditt standpunkt, hvis organdonasjon skulle bli aktuelt.

Helsepersonell vil alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde har uttrykt et positivt standpunkt, enten muntlig eller skriftlig, bør dette etterkommes, hvis medisinsk mulig. Avdødes vilje er beskyttet i transplantasjonsloven.

Det betyr at en du er i familie med, eller har en relasjon til, har fylt ut Donorkort™ som app, eller i kjernejournalen, og ført opp deg som én av to pårørende. Dette innebærer at du kan bli bedt om å bekrefte vedkommendes positive standpunkt til organdonasjon, hvis spørsmålet noen gang skulle bli aktuelt på et sykehus. Legene vil alltid involvere de pårørende i en eventuell donasjonsprosess, for å avklare den avdødes standpunkt.

Rollen har ingen andre praktiske eller juridiske implikasjoner for deg. Hvis du ikke kjenner personen du har mottatt meldingen fra, trenger du ikke å gjøre noe annet enn å slette meldingen. Da har avsender tastet inn feil nummer.

Pårørende skal, så langt det er mulig, gis nødvendig tid til å snakke sammen.  For at en organdonasjon skal være mulig, må pasienten bli erklært død på et donorsykehus. Man opprettholder da funksjonene i organene ved hjelp av blant annet respirator. Dette gjør at de pårørende får tid til å snakke sammen, og komme frem til en avgjørelse hvis den avdøde selv ikke har tatt et standpunkt.

Ja. Etter at uttak av organer har funnet sted i operasjonsavdelingen, stelles den døde på samme måte som alle andre som dør på et sykehus, og pårørende får anledning til å ta avskjed på vanlig måte.

Nei. Både donor og mottaker har krav på full anonymitet. De pårørende vil få vite hvilke organer som er benyttet, om transplantasjonen var vellykket, og i blant også alder og kjønn på mottaker.

Årsaken til at det praktiseres anonymitet, er at kobling mellom mottaker og givers familie kan føre til vanskelige situasjoner. Partene kan ha ulik motivasjon. Mottaker har ofte et ønske om å uttrykke takknemlighet og fortsette sitt liv, mens donors pårørende kanskje vil bygge opp en livslang relasjon til mottaker som en trøst for sitt savn. Dette kan bli problematisk for begge parter.

Av den grunn anbefaler OUS Rikshospitalet og Stiftelsen Organdonasjon at transplanterte, eller pårørende til organdonorer, ikke går ut med nøyaktig tidspunkt for transplantasjon, eller donasjon offentlig. Vi anbefaler å vente minimum et år etter transplantasjonen/donasjonen er gjennomført, og ikke gå nærmere inn på tidspunkt enn årstid og år. Er det snakk om veldig små barn, bør man være ekstra varsom og kun nevne årstall. Loven forbyr helsepersonell å sette mottakere og givers pårørende i kontakt med hverandre.

Det er vanlig praksis at pårørende mottar et brev med takk for at de stilte seg positive til organdonasjon på vegne av avdøde. De pårørende kan få vite hvilke organer som ble transplantert og hvor mange liv som ble reddet. Det vil ikke foreligge personalia til mottakerne, av anonymitetshensyn. Flere sykehus inviterer også til ettersamtale. I tillegg arrangeres det sammenkomst for pårørende i enkelte helseregioner med jevne mellomrom.