Hvordan fastslås det at pasienten er død?

Organdonasjon fra en død donor kan ikke skje før døden er fastslått av lege. Forskrift om dødsdefinisjon sier at en person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen. Helsepersonell vil gjøre alt de kan for å redde og stabilisere pasienten, så lenge behandlingen er til nytte for pasienten og medisinsk forsvarlig.

Det er to måter å konstatere død på. Der respirator blir benyttet i behandlingen, eller ved hjertestans uten respirator.

For pasienter som er koblet til respirator kan døden inntreffe ved at en alvorlig hjerneskade eller sykdom, forårsaker totalt opphør av blod til hjernen, samtidig som resten av kroppen har normal sirkulasjon. Når hjernen er uten blodtilførsel, fører dette til at den blir fullstendig og uopprettelig ødelagt. I denne situasjonen diagnostiseres døden ved kliniske undersøkelser og til slutt en røntgenundersøkelse. Organdonasjon med denne metoden kalles donasjon etter hjernedød, eller Donation after Brain Death (DBD).

Organdonasjon kan også i noen tilfeller gjennomføres etter hjerte- og åndedrettsstans. Hjernen blir ødelagt fordi blodtilførselen har stoppet. Døden erklæres da etter at pust og hjerteslag har stoppet. Denne donasjonsmetoden kalles cDCD (controlled Donation after Circulatory Death).