Betaling og samfunnskostnader

Loven er klar på at det å si ja til organdonasjon ikke skal medføre noen ekstra utgifter for de pårørende. Organdonasjon skal heller ikke medføre noen økonomisk vinning.

For levende giver av nyre vil ekstrautgifter kunne relatere seg til transport og opphold i forbindelse med organ-operasjonen, samt tapte arbeidsinntekter.

For pårørende til avdød giver vil dette kunne dreie seg om ekstrautgifter når behandlingsforløpet forlenges grunnet organdonasjon. Dette vil i hovedsak være kost, losji og transport i den aktuelle perioden. For å be om dekning av utgifter, må man kontakte sykehuset der donasjonen fant sted.

I Norge, og i de aller fleste andre land, er det forbud mot kjøp og salg av organer. Slik virksomhet forekommer dessverre likevel i enkelte land. Ingen transplantasjoner foretas i Norge med organer som er kjøpt.

I mange vestlige land er uttak og bruk av organer offentlig registrert, og bare de som er bosatt i landet kan etter reglene settes på venteliste for transplantasjon. Medisinsk nødvendig utveksling av organer over landegrensene reguleres og organiseres av egne internasjonale institusjoner.

Jo, det er kostbart. Men det er gjort analyser som viser at organtransplantasjoner også lønner seg økonomisk.

Nyretransplantasjon som eksempel: Behandlingen av en nyrepasient som må gå i dialyse 2-3 ganger i uken koster omtrent fem millioner kroner over en femårsperiode. En nyretransplantasjon koster derimot ca. 700.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til kontroller og medisiner med ca. 80.000 kroner per år.

Dessuten kan mange nyretransplanterte gå tilbake til arbeid, noe som ikke er mulig for de aller fleste dialysepasienter.