Organdonasjon

Hvorfor har vi ikke register for donorer i Norge?

Undersøkelser har ikke kunnet påvise noen sammenheng mellom donorregister og donorrate. Av de 40.000 personer som dør i Norge hvert år er det mindre enn 0,5 % som egner seg som donorer, det vil si mindre enn 200 personer. Hvis man skal ”finne” noen i et slikt register innebærer det at registreringsprosenten (med enten ja eller nei) må være høy, fortrinnsvis 60 – 70 % av befolkningen. Dette har ingen land lykkes med. Generelt melder en lav andel av de postive seg inn i slike registre. Manglende innmelding tolkes ofte av de pårørende som et «nei». Dermed blir det ikke donasjon til tross for at den avdøde var positiv. I Norge vurderes alle som potensielle donorer, og man spør derfor etter den avdødes standpunkt til organdonasjon.

I Skandinavia er det bare Norge som ikke har register. Likevel er donasjonsratene høyere her, enn hos våre naboland. For å kunne sammenlikne donasjonsraten i ulike land, regner man antall donasjoner fordelt pr million innbyggere (PMI). Norge har en PMI på 20,43 mens Danmark og Sverige ligger nede på henholdsvis 15,21 og 18,56.

Sverige har innsett at register ikke gir ønsket effekt. Her er omtrent 85% av befolkningen er positive, mens kun 15% har meldt seg inn i registeret. Sverige har nå tilnærmet seg en modell som likner mer på den vi har i Norge. Danske politikere har tatt kontakt med Stiftelsen Organdonasjon, for å få ideer til hvordan de kan endre den negative trenden i Danmark. Spania, som er best i Europa med en PMI på 35,1 har samme system som i Norge, der det er samtalen med de pårørende som gjelder. EU har også gått med en anbefaling som fraråder register. Man ser ingen sammenheng mellom donasjonsrater og donasjonsregister.