Bekymring om cDCD etter NRK-sak

«Tre gratier», foran Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Foto: Anders Bayer, OUS

Vi har i løpet av de siste dagene fått inn henvendelser fra flere som er bekymret for metoden cDCD og hva den innebærer. Det må ikke herske noen tvil om at det er helt trygt å si ja til organdonasjon i Norge. Vi har blant de strengeste kriterier og retningslinjer for organdonasjon – uansett hvordan døden inntreffer. Førsteprioritet er alltid å redde og stabilisere pasienten, så lenge det nytter. Pasientens status som donor er helt irrelevant.

Brukes i mange land allerede

Metoden cDCD, som er anerkjent internasjonalt og allerede benyttes i mange land, har etter en grundig evaluering fra mange instanser blitt godkjent i Norge. Prosessen har vært grundig, omfattende, og kulminert i en åpen høring, som den første noensinne hos Beslutningsforum for nye metoder. Folkehelseinstituttet (FHI) har utarbeidet en rapport, der alle argumenter for og imot metoden er diskutert, og konklusjonen er at metoden er medisinsk, etisk og juridisk forsvarlig, og «Dead donor rule» er ivaretatt.

Ikke en ny dødsdefinisjon

cDCD er kun aktuelt ved tilfeller der pasienten har så store hjerneskader at all videre behandling er nytteløs, og derfor avsluttes – helt uavhengig av organdonasjon. Denne avgjørelsen tas av leger som ikke jobber med organdonasjon. Tilbaketrekking av livsforlengende behandling gjøres i samråd med de pårørende. Døden blir stadfestet ved varig hjerte- og åndedrettsstans.

De fleste dødsfall ved norske sykehus stadfestes ved hjerte- og åndedrettsstans, så dette er ikke en ny dødsdefinisjon i lovverket.

Det som er nytt er at Beslutningsforum har bekreftet at organdonasjon kan gjennomføres etter død ved varig hjerte og åndedrettstans (cDCD) – ikke bare etter hjernedød (DBD). Før organdonasjon med cDCD blir døden diagnostisert etter en spesifikk prosedyre med observasjon og undersøkelser som bekrefter at pasienten er død. Denne er mer omfattende enn «vanlig» diagnostisering av død, altså der organdonasjon ikke er aktuelt.

Hvorfor ballong etter død?

Etter at hjerte- og åndedrettsstans er påvist, og døden erklært, tar man i bruk en maskin som gir blodsirkulasjon til organene som skal doneres for at de ikke skal ødelegges av oksygenmangel. Et aortaokklusjonskateter (ballongen) sikrer at oksygenrikt blod sirkulerer til nyrer og lever og samtidig hindrer at oksygenrikt blod når frem til hjertet. Når man har bestemt å trekke tilbake all livsforlengende behandling vil dette også innebefatte å avstå fra hjerte-lunge-redning. Denne avgjørelsen er tatt i forkant av behandlende leger. Å opprettholde denne bestemmelsen krever at det ikke pumpes oksygenrikt blod fra maskin frem til hjertet.

Ballongen tar ikke livet av noen. Døden er stadfestet før den tas i bruk.

Et flertall av land som praktiserer cDCD, gjør det på denne måten. Sverige, Belgia, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia, Sveits, Canada og USA, bruker ballong eller klemme, for å stoppe blodtilførselen til organer som ikke skal doneres.

Gjør donasjon mulig, der pasienten uansett dør

Legene vil gjøre alt de kan for å redde pasienten, dersom ulykken skulle være ute. Men i de tilfellene hvor videre behandling er nytteløs, vil cDCD åpne opp for at flere kan donere etter sin død. Alternativet er at pasienten dør, men at organdonasjon ikke gjennomføres.

Gjelder mitt samtykke fremdeles?

Beslutningsforum og FHI har konkludert med at samtykke-reglene i Norge ikke trenger å endres. Ved å fylle ut et Donorkort™ sier man ja til å donere organer etter sin død, uansett hvordan man dør. Prosedyren skiller seg ikke veldig fra DBD, selv om man ikke gjennomfører røntgenundersøkelse av hjernen. Dødsdiagnostikken er likefullt meget grundig. I de fleste land benyttes ikke røntgenundersøkelse av hjernen overhodet – selv ved DBD.

Men organdonasjon er og skal selvfølgelig være helt frivillig. Ønsker du å endre ditt standpunkt, holder det å:

  1. Informere dine nærmeste pårørende om at du sier nei til organdonasjon
  2. Slette/makulere Donorkort™ du eventuelt har fylt ut (helsenorge.no, app eller fysisk kort)

Stiftelsen Organdonasjon har ingen oversikt over din status som organdonor.

Kontakt oss gjerne hvis du har flere spørsmål!