Landsdekkende samarbeid med legekontorene

Bilde av helsesekretær Jeannie Wikstrøm og fastlege Susanne Gotteberg, ved Markveien legesenter.
Helsesekretær Jeannie Wikstrøm og fastlege Susanne Gotteberg, ved Markveien legesenter, ett av over 900 legekontorer som omfattes av samarbeidet. Foto: Stiftelsen Organdonasjon.

Mange nordmenn ekskluderer seg selv som organdonor grunnet myter og feilinformasjon. En utbredt misforståelse er at man ikke kan si ja til organdonasjon hvis man er for gammel, har svekket helse eller bruker medisiner.

– Dette er bekymringsfullt når vi vet at ventelistene for et nytt organ blir stadig lengre, og folk dør mens de venter. For oss er det viktig å få frem at alle i dag kan si ja til organdonasjon, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, som nå har inngått et samarbeid med Norsk forening for allmennmedisin og Helsesekretærforbundet i Delta for å styrke bevisstheten om organdonasjon på landets fastlegekontorer.

Vil snakke med fastlegen

Nesten en av tre nordmenn sier at de kan tenke seg å snakke med fastlegen om organdonasjon, eller allerede har gjort det*. Halvparten svarer dessuten at de ikke kjenner til muligheten til å fylle ut donorkortet sitt i kjernejournalen. Løsningen er en del av helsenorge.no og ble lansert ifjor sommer.

– Fastlegen er for mange nordmenn den primære, eller eneste kontakten med helsevesenet, og må ofte rådgi sine pasienter på mange forskjellige områder. Dessverre forekommer det at pasienter på fastlegekontorene ikke får gode nok svar på spørsmål om organdonasjon. Dette skyldes blant annet utdatert informasjon, eller kobling til andre medisinske fagområder – for eksempel blodgivning – som har helt andre kriterier enn organdonasjon, sier Sekowski.

Det er et stort problem når folk tror at de må si nei til organdonasjon av medisinske årsaker.

Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.

Mange tror de må si nei

I en undersøkelse** svarer hele 29 prosent av de som er negative til organdonasjon at de regner seg som uegnet som organdonorer grunnet høy alder, helsetilstand eller medisinbruk. Av de som er positive til organdonasjon, men har valgt å ikke stadfeste sitt standpunkt (informere nærmeste eller fylle ut donorkort/kjernejournal), svarer 19 prosent det samme.

– Dette er høye tall. De to gruppene utgjør nesten syv prosent av befolkningen, hvilket betyr potensielt mange donorer, og liv som kunne vært reddet. Det er et stort problem når folk tror at de må si nei til organdonasjon av medisinske årsaker, sier Sekowski.

Ta standpunkt

Ingen må «diagnostiseres» for å kunne si ja til organdonasjon. Man trenger kun å ta stilling til om man ønsker donere organene etter sin død, og dele dette med sine nærmeste. Skulle donasjon bli aktuelt, vil legene på sykehuset der man dør, og transplantasjonsteamet vurdere om organene er egnet for transplantasjon. Organdonasjon er kun mulig ved rundt en halv prosent av alle dødsfall i Norge. Døden må inntreffe på et av landets 26 donorsykehus.

Formålet med samarbeidet er å øke bevisstheten om organdonasjon på landets fastlegekontorer, både blant fastleger og helsesekretærer, og består i blant annet informasjonsformidling og felles aktiviteter. Over 900 legekontorer omfattes av samarbeidet.

– Fastlegene er en stor, men presset ressurs. Vi er svært glade for å ha NFA og Helsesekretærforbundet med på laget, så vi kan nå ut til flere hvitkledde, og med dem, en større andel av befolkningen, avslutter Sekowski.

*) Gjennomført av YouGov/IUM april 2019, 1003 CAWI-intervjuer med personer 18-74 år

**) Gjennomført av YouGov/IUM i perioden 31-10-2018 – 04-11-2018 , 1008 CAWI-intervjuer med personer 18-74 år