Rekordfå venter på lunger, rekordmange på nyre.

Nye tall fra Oslo universitetssykehus viser at det ble svært mange organdonasjoner i 2025. Totalt 119 avdøde donorer ga organer i løpet av fjoråret. Det er sammen med 2023 det høyeste tallet siden rekordåret 2011. Samtidig er det også rekordmange som venter på nyre, mens antallet som trenger nye lunger har stupt.

I tillegg til de 119 donasjonene fra avdød giver, ga 71 levende donorer en nyre, eller en del av leveren. Til sammen ble det donert 429 organer, som ga livreddende hjelp til 420 pasienter. Det er 37 flere enn i året før.

– Dette er oppløftende tall. I tillegg til høy transplantasjonsaktivitet, har det skjedd mye på donasjonssiden i år. Vi har fått Nasjonal kompetansetjeneste på plass, og vi ser også at det har vært høy aktivitet på donorsykehusene, sier Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.

Det er ble sendt inn 469 henvendelser om potensielle organdonorer fra Donorsykehusene i fjor, det høyeste antallet noensinne. Dette er en innledende del av en mulig donasjonsprosess, der et sykehus vurderer om en døende pasient kan egne som organdonor, i samråd med transplantasjonskoordinator på OUS, Rikshospitalet.

Store endringer på venteliste for lunge

Like før jul kom nyheten om at Kronprinsesse Mette-Marit vil trenge nye lunger grunnet sykdommen lungefibrose. Dette avstedkom en svært høy interesse for organdonasjon og transplantasjon, og en tidobling i antallet utfylte Donorkort.

– Dette ga en enorm respons. Livreddende oppmerksomhet, rett og slett, sier Sekowski.

36 nordmenn fikk nye lunger i fjor. Dette er det nest høyeste antallet på ti år.

I motsetning til de fleste andre organene, der ventelistene øker, falt antall pasienter som venter på nye lunger drastisk i fjor. Nå står kun fem på venteliste. For ti år siden var dette tallet ti ganger høyere, og ved utgangen av 2023 ventet 15 stykker.

– Dette er svært lavt, sier Are Martin Holm. Han er professor, spesialist i lungemedisin og avdelingsleder ved lungeavdelingen på OUS, Rikshospitalet. Holm er Kronprinsessens lungelege, og har vært sentral i arbeidet med å holde befolkningen oppdatert om hennes sykdom, og hva en lungetransplantasjon innebærer.

Han sier det har skjedd mye med pasientgruppen – og ventetidene for lungertransplantasjon de siste årene.

– Før var median ventetid fem-seks måneder, med noen som ventet ekstra lenge. Nå går det langt raskere, sier Holm.

Han peker på at det trolig er flere ulike årsaker til den korte ventelisten vi ser nå. Ingen pasienter med sykdommen cystisk fibrose ble transplantert i fjor. De har tidligere utgjort en større del av dem som trenger lunger, men med innføringen av en ny og effektiv medisin, har behovet for lunger i denne gruppen nesten forsvunnet helt.

– Vi ser nå at pasienter med andre fibrose-lidelser enn cystisk fibrose i økt grad kommer til. Før var det flest KOLS-pasienter på listen, men disse utgjør nå kun en tredjedel av de som blir transplantert, sier Holm.

Selv om det nå er en spesiell situasjon, regner Holm med at antallet på ventelisten for lunge vil øke igjen til normale nivåer etterhvert. Totalt har nærmere 800 pasienter fått nye lunger i Norge siden 1990.

Mange venter fremdeles

604 nordmenn stod på venteliste for nye organer pr. 31. desember 2025. Av disse venter majoriteten på nyre, hele 548 pasienter. Ventelisten for organer fortsetter å vokse i Norge.