Til deg som er bekymret og revurderer din status som organdonor
Av: Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon og Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon
Nylig ble cDCD, en ny metode for organdonasjon, godkjent av Beslutningsforum. Den muliggjør organdonasjon etter varig hjerte- og åndedrettstans, og kan øke antall livreddende donasjoner i Norge med opptil 20 prosent.
900.000 sier ja digitalt
Metoden har blitt vinklet tidvis negativt i media, primært i NRK. Der gjorde man et poeng av at 221 personer slettet Donorkortet i sin kjernejournal på Helsenorge i uken etter at metoden ble godkjent. Men man unngikk å nevne at 2808 i samme periode valgte å opprette et kort i kjernejournalen. I tillegg til de 497 som fylte ut Donorkortet som app den uken. Vi snakker altså om en liten del av de totalt 900.000 som har fylt ut Donorkort digitalt, og ikke minst de flere hundre tusener som har kortet i lommeboken, eller har informert familien. I en befolkningsundersøkelse* stiller nærmere åtte av ti nordmenn seg positive til organdonasjon.
Grundig utredet
Vi kan godt forstå at folk blir usikre av disse oppslagene. Det har dessverre ikke kommet godt nok frem at metoden er et resultat av flere års grundig utredning, at alle parter er blitt hørt, og at den er blitt enstemmig vedtatt av besluttende fagmiljø i Norge. Den benyttes allerede i en lang rekke andre land, med gode erfaringer.
Legene vil redde deg
Det er helt trygt å si ja til organdonasjon. Norsk helsevesen vil aldri ta i bruk en metode som strider med norsk lov eller de strenge medisinske og etiske retningslinjene vi har her i landet. En lege vil aldri avslutte livreddende behandling for å gjøre donasjon mulig. Den beslutningen tas uavhengig av organdonasjon, når hjernen er så skadet at videre behandling er nytteløs. Først når døden er erklært, er donasjon aktuelt. Da tar et nytt team over.
Ikke en «ny død»
Selv om det er blitt vinklet slik, er det ikke snakk om en ny måte å dø på. Hjernedød og død etter varig hjerte- og åndedrettstans sidestilles i loven. Sistnevnte er slik de aller fleste «vanlige» dødsfall stadfestes i Norge. Ved organdonasjon, er dog de kliniske undersøkelsene mer omfattende. Før hjernedød-kriteriet (DBD) ble introdusert på 70-tallet, ble donasjon gjennomført etter hjertedød. Det nye er altså at donasjon nå blir mulig igjen på «gamle-måten». Frem til nå har disse organene gått tapt. cDCD skal heller ikke erstatte DBD, men er ment som et supplement.
Ballongen redder organene
Aortaokklusjonskateteret, eller «ballongen», har fått mye oppmerksomhet. Den tar ikke liv, slik noen dessverre har fått inntrykk av. Livet er på dette tidspunktet tapt. Når et menneske dør, brytes cellene ned, og organer dør. Ballongen sørger for at kun de organene som skal doneres, får oksygenrikt blod for ikke å ødelegges.
Vi må gi for at noen skal få
Organdonasjon redder liv. Men virksomheten er avhengig av at vi alle tar et informert standpunkt. Medisinen er i en rivende utvikling. Derfor er det viktigere enn noensinne med en befolkning som er opplyst og trygg på temaet.
*) Gjennomført av Norstat på oppdrag av Stiftelsen Organdonasjon i perioden 04.11.20-11.11.20, web-omnibus, representativt utvalg av befolkningen, n=1019