Sterk nedgang i antall nyredonasjoner fra levende giver

«Tre gratier», foran Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Foto: Anders Bayer, OUS
Rikshospitalet

Nye tall fra Oslo universitetssykehus (halvår 2022) viser en videre bevegelse mot normalen for organdonasjon og transplantasjon i Norge samlet sett, men at covid-19 fremdeles gir et negativt utslag på donasjonsratene.

Sykehusene har så langt i år meldt inn 174 potensielle donorer, hvorav donasjon var mulig i 55 tilfeller. Dette ga 213 organer til til sammen 197 pasienter. Tilsvarende tall i fjor var 225 organer til 207 pasienter.

Men antallet donasjoner kunne vært langt høyere, hadde det ikke vært for at donasjon av nyre fra levende giver har gått drastisk ned. Kun 18 pasienter har fått nyre fra et familiemedlem eller venn så langt i år, mot 41 på samme tid i fjor.

Jobber med å finne årsaker

Kristian Heldal, nyrespesialist og seksjonsoverlege ved avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, som huser landets eneste transplantasjonssenter, sier at dette er dårlig nytt, og at det jobbes på spreng med å finne årsakene.

– Vi fikk tallene i dag, og er nå i dialog med eksterne og interne samarbeidspartnere for å finne ut hva dette skyldes, og hva som må gjøres fremover.

Heldal sier at det foreløpig kun blir spekulasjoner, men at utredning av potensielle levende nyredonorer kan ha gått tregere grunnet pandemien, og at smittesituasjonen også kan ha resultert i et høyere press på sykehusene slik at utredning av levende givere har blitt nedprioritert.

– I tillegg ble programmet for transplantasjon med levende givere trappet noe ned i januar og februar på grunn av smittesituasjonen, sier Heldal.

Mer må gjøres

– Dette er ingen god situasjon. Det er klart størst behov for nyre, sier Aleksander Sekowski. Han er informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, som jobber med å øke bevisstheten om organdonasjon i Norge.

– Antallet donasjoner holder ikke tritt med ventelistene, som blir stadig lengre. Vi mener det bør satses mer på donorsykehusene i Norge, og at den nasjonale organiseringen av virksomheten må bli bedre. Vi ser også frem til at metoden cDCD tas i bruk for fullt, sier Sekowski.

Metoden, som ble godkjent 30. august i fjor, muliggjør organdonasjon ved sirkulatorisk død, altså varig hjerte- og åndedrettsstans. Det anslås at den vil kunne øke antallet donasjoner – især nyre – med rundt 10-15 prosent. Det jobbes for tiden med undervisning og opplæring i metoden ved donorsykehusene rundt om i landet. Så langt har 21 av de 28 donorsykehus bekreftet at de vil ta metoden i bruk.

For mange sier fremdeles nei

Sekowski er også bekymret for den høye andelen avslag, som ved utgangen av juni var på 28%.

– Avslagsprosenten har gått ned fra 32% i juni 2021, og kryper stadig nedover, men det er et godt stykke igjen til den svært gode perioden vi hadde i 2019. Da ble det et nei ved kun 16 prosent av tilfellene der donasjon var aktuelt, sier Sekowski.

Han oppfordrer alle til å ta et standpunkt til organdonasjon, informere sine nærmeste om dette, og fylle ut et Donorkort – på helsenorge.no, app eller fysisk kort.