Premierevisning: Jeg vil leve

Torsdag 18. september, på Donasjonsukas fjerde dag, ble temakvelden «Jeg vil leve» avholdt på HvaSkjer på Torshov i Oslo. Kvelden bød på premierevisning av fire kortfilmer om organdonasjon og transplantasjon, samt samtaler med filmenes hovedpersoner.

I filmene møter vi Mona, Stian, André og Emilie, som alle deler sine sterke historier. De forteller om hva det gjorde med dem å stå på venteliste for et nytt organ. Hvordan de opplevde uvissheten om det ville komme i tide, og ikke minst – hvordan det var å starte livet på nytt, da det endelig kom.

Tre av hovedpersonene, Mona, André og Emilie var tilstede, og ble intervjuet av psykolog Krister Fjermestad. De besvarte også spørsmål fra publikum.

De små ting og alvorlig sykdom

De tre snakket om det å sette pris på de små tingene i livet. De man gjerne ikke er bevisst som frisk, men som blir viktige når man ikke lenger kan ta de for gitt. Som når regnet spruter ned og treffer deg i ansiktet, eller når du endelig kan knyte dine egne skolisser selv igjen.

De å leve med en livstruende sykdom, og hva det gjør med både deg selv og dine nærmeste, var et annet tema som ble tatt opp. André og Mona snakket om den brå overgangen fra å være frisk, til å bli alvorlig syk, og få beskjed om at organdonasjon er din eneste sjanse til å overleve. Emilie fortalte om hvordan hennes barndom ble preget av den medfødte hjertefeilen, og følelsen av å være annerledes når hun ikke kunne gjøre alt det de andre barna gjorde. Om frykten hun kjente når det var leggetid, fordi hun ikke visste om hun noensinne ville våkne opp igjen.

Modig og viktig

Vi i ønsker å berømme Mona, Stian, André og Emilie for at de har valgt å dele sine historier. Det er både modig og viktig. Det er modig, fordi det er mange følelser knyttet til det å være livstruende syk og få livet snudd på hodet. Det er heller ikke noe man nødvendigvis snakker så mye om, aller mest fordi man vil være som alle andre og ikke være kjent som «den syke». Det er viktig at de har delt sine historier, fordi det kan få flere til å ta et standpunkt til organdonasjon, og dessuten være til inspirasjon for andre i samme situasjon.

Du kan se bilder fra arrangementet her