Ny rapport: Slik skal Norge bli bedre

En ny rapport peker på alvorlige mangler ved organdonasjonsvirksomheten i Norge, og foreslår konkrete tiltak for forbedring. Rapporten er et resultat av Oppdragsdokumentet 2024 fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), der de regionale helseforetakene ble bedt om å utrede hvordan de skal sikre at alle potensielle donorer faktisk blir vurdert for organdonasjon.

Stiftelsen Organdonasjon har vært med på arbeidet med rapporten, og konstituert daglig leder Cathrine Kildal er glad for at den nå er klar. Hun understreker at det er summen av tiltakene som kan skape varige og strukturelle endringer.

– Rapporten er klinkende klar på hvor problemene ligger, og hvordan de skal løses. Nå må vi sørge for at alle de foreslåtte tiltakene blir satt ut i livet, slik at alle potensielle donorer som dør på norske sykehus blir vurdert for organdonasjon. Det vil kunne redde mange flere liv, sier Kildal.

Norge henger etter

I 2024 var donorratene i både Finland, Sverige og Danmark høyere enn Norge. Tidligere var det Norge som lå øverst her. Stiftelsen Organdonasjon har i flere år etterlyst en profesjonalisering – og nasjonal styring – av donasjonsvirksomheten, og ikke minst at donorsykehusene får de nødvendige ressursene.

– Land som Finland, har vist at økt nasjonal samordning og bedre strukturer fører til flere realiserte donasjoner. Dette er livreddende tiltak som vi ikke har råd til å utsette, sier Kildal.

Sentrale utfordringer

Rapporten viser at:

• Flere intensivavdelinger og sykehus har ikke tilstrekkelig integrert organdonasjon i driften, blant annet grunnet organisatoriske og ressursmessige utfordringer.
• Helsedirektoratet utnytter ikke sin myndighetsrolle fullt ut, spesielt når det gjelder godkjenning av donorsykehus.
• Svak styring og rapportering mellom Helsedirektoratet, helseforetakene og fagmiljøene svekker oppfølgingen av donasjonsprosesser.
• Manglende nasjonale registre over dødsfall hvor donasjon kunne vært gjennomført, men hvor det ikke ble vurdert, gir en ufullstendig oversikt over svakheter og risiko i tjenesten.
• Ulik praksis mellom helseforetakene skaper uberettiget variasjon i antall donorer.

Nødvendige tiltak

For å sikre bedre organisering og oppfølging av organdonasjon i Norge foreslås flere viktige tiltak, inkludert:

• Etablere et nasjonalt fagråd for organdonasjon og en organdonasjonskoordinator underlagt de regionale helseforetakene for å styrke nasjonal koordinering, beslutningstaking, standardisering og veiledning til donorsykehusene. 
• Utvikle og etablere bedre registerløsninger over dødsfall hvor donasjon kunne vært gjennomført, men hvor det ikke ble vurdert, for å styrke systematisk oppfølging og forbedring av tjenesten. 
• Etablere en nasjonal kompetansetjeneste som kan bidra med undervisning, veiledning og til å bygge opp og formidle kompetanse.

En søknad om etablering av en nasjonal kompetansetjeneste ble sendt til Helse- og omsorgsdepartementet i januar 2025. 

Veien videre

Rapporten «Vurdere og realisere potensielle donorer» er koordinert av Avdeling for organtransplantasjon ved OUS. Arbeidsgruppen består av representanter fra de regionale helseforetakene, donorsykehus fra hver region, jurister, samt Stiftelsen Organdonasjon og Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT). Den er nå overlevert til Helse Sør-Øst RHF, og skal behandles videre av administrerende direktører fra hvert RHF, før den sendes videre til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Stiftelsen Organdonasjon vil fortsette å jobbe for at de foreslåtte tiltakene blir innført. Vi vil samarbeide med helsemyndigheter, fagmiljøer og politikere for å sikre at organdonasjonsfeltet får de midlene som må til, avslutter Kildal.