Kronprinsessens åpenhet om egen sykdom redder liv

8. januar 2026

Nyheten om at Kronprinsesse Mette-Marit etter hvert vil trenge nye lunger, har gitt et massivt engasjement, enorm mediedekning og en tidobling i antall utfylte Donorkort.

Da nyheten om kronprinsessens helse ble kjent, tilbake i oktober 2018, valgte kronprinsparet å være svært åpne om situasjonen. Ved å dele diagnosen lungefibrose tidlig, ønsket de å skape forståelse for hvorfor Kronprinsesse Mette-Marits offisielle program i perioder ville være redusert.

I løpet av de neste syv årene ble Kronprinsessens helse – og lunger gradvis svekket. Og rett før jul, fredag 19. desember, gikk slottet ut med en pressemelding: Kronprinsessens sykdom var nå kommet så langt at det var på tide å forberede seg på at nye lunger vil bli nødvendig.

– Vi nærmer oss tiden der lungetransplantasjon må gjennomføres, og vi gjør nødvendige forberedelser slik at det skal være mulig når den tiden kommer. Det er foreløpig ikke besluttet når Kronprinsessen skal settes på ventelisten, uttalte Are Martin Holm, avdelingsleder og professor ved Lungeavdelingen på OUS, Rikshospitalet.

Svært verdifullt

Denne åpenheten har blitt svært godt tatt imot av det norske folk. Det har vært mye kjærlighet, engasjement og støtteerklæringer. I Stiftelsen Organdonasjon setter de svært stor pris på kronprinsessens åpenhet:

– Dette er imponerende gjort. Ved å være åpen om sin sykdom og krevende livssituasjon, deler Kronprinsessen noe personlig med hele folket. Det synliggjør at alvorlig helseutfordringer kan ramme hvem som helst, og gir håp og støtte til dem som venter på et nytt organ, pasienter med lungefibrose og andre med lungelidelser. Samtidig bidrar det til å øke samfunnets forståelse og oppmerksomhet rundt dette, noe som er svært verdifullt, uttaler informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, Aleksander Sekowski.

Han beskriver medietrykket i etterkant som «enormt».

– Vi har aldri fått så mange mediehenvendelser på én gang, som i dagene etter at nyheten sprakk. På det meste satt jeg nesten uavbrutt på telefon med journalister. Det ble også åtte besøk i riksdekkende tv- og radiosendinger, sier Sekowski.

Antallet publiserte saker og innslag om organdonasjon i løpet av uken som fulgte, var på over 300. Det er tall man vanligvis ser i løpet av to-tre måneder.

Kurvene viser utvikling i antall saker i media om organdonasjon i uken før, og uken etter at nyheten om Kronprinsessens behov for nye lunger kom ut.

Og dette er av stor verdi, for bevissthet er svært viktig for denne saken. Organdonasjon er ett av få områder innen norsk helsevesen, der man er helt avhengig av befolkningen for å kunne tilby et behandlingstilbud. Hvis ingen gir organer, vil ingen få. Og for at folk skal si ja til organdonasjon, er det viktig å nå ut med god informasjon – og ikke minst gode grunner til at folk skal ønske å gi bort sine organer når de selv ikke lenger trenger dem.

– Og det finnes ikke bedre grunner, enn historier som dette; Mennesker i en sårbar situasjon, hvis eneste sjanse til å overleve, er et annet menneskes «ja», sier Sekowski.

Og hva har bevisstheten gjort?

– Svært mye! Vi har opplevd et kjempestort engasjement, og en formidabel trafikk inn til sidene våre. Behovet for informasjon er stort, og det samme er viljen til å donere, sier Sekowski.

Totalt lastet nærmere 2000 nordmenn ned Donorkort-appen de påfølgende dagene. Dette er over ti ganger høyere enn normalt. Flere tusen har dessuten fylt ut Donorkort på HelseNorge. I tillegg kommer alle de som har fylt ut kortet fysisk og puttet i lommeboka, eller bare informert nærmeste familie direkte om at de ønsker å være donorer.

– Vi snakker altså om svært mange nordmenn som nå har tatt et positivt standpunkt, eller kommet ett skritt nærmere å ta det. Dette er helt fantastisk, og er rett og slett en julegave til alle dem som venter på et nytt organ for å leve videre, avslutter Sekowski.