Siri har fått ny nyre tre ganger. To ganger fra avdød donor, og den siste fra levende donor.

Siris historie

40 år gamle Siri MacGowan fra Stavanger ble diagnostisert med en sjelden nyresykdom allerede som barn. Tilstanden var stabil gjennom oppveksten, men da hun ble gravid som 20-åring, endret alt seg.

– Da kollapset nyrene. De klarte rett og slett ikke mer, forteller hun.

Siri var plutselig dødssyk. Fødselen ble satt i gang en måned før termin, og kort tid etter måtte den unge moren starte med dialyse og medisiner.

Så da var det dialysestativet på den ene armen og babyen i den andre.

Siri

Siri hadde ingen garanti for hvor lenge hun måtte vente på et nytt organ. Så, etter nesten ni måneder på venteliste, kom telefonen.

– Jeg gråt hele veien til Rikshospitalet. Det var første gang jeg reiste til Oslo alene. Det var vinter, mørkt, kaldt og skummelt, minnes Siri.

Nyresvikt gang på gang

Siri merket forskjellen umiddelbart etter operasjonen. Den konstante følelsen av tretthet og utmattelse slapp taket.

– Jeg hadde masse energi og ville gjøre alt på en gang. Det var som om tåken forsvant, beskriver hun, som endelig kunne være skikkelig til stede for sønnen.

– Det var en enorm forskjell. Jeg kunne gi omsorg til babyen min uten å gå på sparebluss, forteller hun.

Den første nyren holdt i flere år før Siri måtte tilbake på dialyse og få en ny. Den sviktet også, og hun ble igjen satt på venteliste. Men legene sa det rett ut: En tredje transplantasjon kunne ta tid, og det kunne bli vanskelig å finne en match.

Heldigvis hadde kjæresten hennes Jack allerede bestemt seg: Hvis det trengtes, ville han være donor. Selv om det var en kjærlighetshandling, var det ingen enkel beslutning. Siri var usikker.

Fra donor til ektemann

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få en nyre av en av mine nærmeste. Det gir en slags takknemlighetsgjeld, og man blir redd for hva som kan skje med donoren, sier Siri videre.

Men kjæresten Jack var fast bestemt. Han ville ha henne i livet sitt.

– Vi hadde vært sammen i nesten tolv år. Han sa: «Jeg vil ha deg her. Jeg vil at du skal ha det godt», forteller Siri.

– Da vi fikk dato for transplantasjonen, var det både glede, frykt og spenning på en gang. Og da nyren hans var på plass hos meg, begynte kroppen min umiddelbart å produsere urin. Nyren fungerte perfekt.

Fem år etter transplantasjonen sto de på en strand på Korfu. Omringet av sine nærmeste ga de hverandre sitt ja. Siri smiler.

– Vi har det ganske godt akkurat nå. Begge har fine prøver. Vi har hverandre.

Hun ønsker å hylle bioingeniørene, de som gjør en livsviktig, men ofte lite synlig jobb bak hver transplantasjon.

– De sørger for at et donert organ passer mottakeren best mulig. Tusen takk for den viktige innsatsen, både før og etter operasjonen. Det er dere som gjør det mulig for meg å leve.