Beate Vatndal gikk dessverre bort høsten 2025.

«Mommos» historie

«Mommo, Mommo, se!» roper Jacob, med glede i stemmen. Han svinger armen langt bakover og kaster en stein ut i det blikkstille vannet. Steinens treffpunkt lager små ringer, som vokser seg større og større. Jacob hopper opp og ned av begeistring før han snur seg mot Mommo, som sitter på kne ved siden av ham. Med et smil som strekker seg fra øre til øre, kaster han armene rundt henne i en klem.

Hva er vel livet uten Mommo?

Beate Vatndal, også kjent som «Mommo», har alltid vært der – fra de små, til de store øyeblikkene i livet. Hun er familiens midtpunkt.

Siden 2004 har Mommo levd med diabetes type 2, og sakte men sikkert har nyrene hennes sviktet. Et liv uten Mommo er det ingen i familien som har lyst til å tenke på, men etter mange års nedgang, begynte den tanken likevel å snike seg inn. Familien begynte å kjenne på frykten for å miste henne.

Etterhvert ble nyrefunksjonen så dårlig at legene vurderte å starte en utredning for nyretransplantasjon. 

Mommos datter, Lizelle, sa ja til å være levende donor, og ble utredet. Hun viste seg å være en full «match», noe som ga dem håp om at dette skulle gå bra. 

Men i 2021 oppdaget legene en svulst på Mommos venstre nyre. Nyren måtte fjernes umiddelbart. Etter operasjonen satt Mommo igjen med bare én nyre og svært lav nyrefunksjon. I tillegg måtte hun deretter gjennom en seks måneder lang karantene før hun kunne utredes videre for transplantasjon.

Uvurderlig støtte

I løpet av denne ventetiden skjedde det noe helt uventet – Lizelle ble gravid. Det var et lite mirakel i seg selv, for hennes eldste sønn var da 13 år, og hun og mannen hadde for lengst gitt opp håpet om å få flere barn.

– Jeg tror dette var en vanskelig tid for henne, for hun hadde vært så innstilt på å gi meg en nyre. Men gleden over å få et nytt barn inn i familien overgikk alt, sier Mommo.

Hun fortsetter,

– Lille Jacob ble en stor glede i livet mitt, spesielt mens jeg gikk gjennom hjemmedialyse. De kom ofte på besøk, og jeg var riktignok litt nervøs for at han skulle klare å dra ut en av slangene, men de var en uvurderlig støtte, forteller Mommo.

Jacob ble et lyspunkt midt i alt det vanskelige. 

Evig takknemlig

En tidlig morgen i april 2023, kom endelig telefonen Mommo hadde ventet på: det var hennes tur! Hun pakket kofferten og dro til Rikshospitalet, der en ny nyre ventet. 

– Jeg vet ikke hvem som ga meg denne sjansen til et lengre liv, men jeg er evig takknemlig for at noen sa ja til organdonasjon, sier Mommo. 

Hun rekker ut hånden, og den lille hånden til Jacob griper forsiktig rundt Mommos. Hva ville livet vært uten Mommo? Heldigvis er hun her ennå, trygg og varm som alltid.