Bør vi innføre opt-out i Norge?
Nylig foreslo regjeringen i Danmark å innføre «opt-out» til organdonasjon. Opt-out innebærer at alle landets borgere automatisk regnes som organdonorer fra fylte 18 år, og må registrere seg hvis de ikke ønsker å donere sine organer.
Danmark har i dag et system der man aktivt må si ja, og regjeringen ønsker nå å endre sitt register i håp om at dette kan bidra til å øke donorratene i landet. Disse ligger i dag et godt stykke under de andre skandinaviske landene, inkludert Norge.
Flere har i kjølvannet av dette etterlyst et lignende system i Norge, som det som nå er foreslått i Danmark. Faktum er at vi allerede har et system som i praksis er svært likt.
I Norge åpner Transplantasjonsloven for «presumert samtykke». Det betyr at hvis noen dør på et av landets donorsykehus uten å ha gjort sitt standpunkt kjent, så kan donasjon gjennomføres så lenge det ikke er grunn til å tro at vedkommende var i mot organdonasjon. I slike tilfeller må familien samtykke, og donasjon vil ikke gjennomføres hvis en av de nærmeste pårørende sier nei. Var avdødes ønske derimot kjent, skal dette følges.
– Derfor er det så viktig at vi alle tar et aktivt standpunkt mens vi lever, og gjør våre nærmeste pårørende kjent med det. Da blir ikke dette en byrde som legges på familiens skuldre hvis man skulle dø brått og uventet. Samtidig sikrer man seg at donasjon ivaretas, sier Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon.
I tillegg bør man fylle ut et Donorkort™ som en bekreftelse på at de pårørende er informert, sier hun og understreker at en tredjedel av alle som sier ja til organdonasjon, fremdeles ikke har gjort dette kjent.
Norge fikk en ny transplantasjonlov i 2015, som transplantasjons- og donasjonsmiljøet stiller seg bak. Det hersker bred enighet i miljøet om at nøkkelen til å øke donorratene i Norge nå ligger i helt andre tiltak, som bedre organisering av donorvirksomheten, nok ressurser til dem som jobber med dette, og en opplyst befolkning som sier ja til å donere. Det er disse tiltakene som har gitt suksess i landene med høyest donorrater.
– Uansett hvilket samtykkesytem man har, er praksis for organdonasjon nokså lik i de fleste land i verden: Avdødes vilje etterspørres, og skal respekteres, men nærmeste familie involveres alltid i denne prosessen, og blir bedt om å bekrefte den avdødes vilje. Også i land med opt-out, sier Lundin Kuhle.