Velkommen, 2022

Hege Lundin Kulhe, daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon

Dette året kan bare bli bedre, sier mange. Etter to år med pandemi og restriksjoner, higer vi etter det normale, den vanlige hverdagen og de gode stundene. Men vi er ikke der, ikke ennå, og vi må alle holde ut.

For de som står på venteliste for et nytt organ, er «å holde ut» en nesten umulig oppgave. De behøver et nytt organ, uansett pandemi og restriksjoner. Deres største håp er at noen som går bort også har fortalt sine nærmeste at de sier ja til organdonasjon. Vi skal jo alle en dag ut av denne verden, og våre organer kan redde andre menneskers liv.

Trist rekord

I 2021 satte vi en trist rekord. Donasjonstallene var de dårligste på ti år. Samtidig var det rekordmange som sa nei til organdonasjon. Hva har skjedd? Hvorfor er ikke organdonasjon en helt naturlig del av livets avslutning? Og hva hvis vi selv var der at vi måtte trenge et organ for å leve videre. Ville vi da sagt nei takk? Organdonasjon avhenger av en eneste ting; befolkningens vilje til å gi. Uten den kan ikke de på venteliste bli reddet.

I Stiftelsen Organdonasjon har vi i 25 år arbeidet for å opplyse befolkningen om betydningen av organdonasjon, og at vi alle sier ja som vi deler med våre nærmeste. Vi er heldige i Norge, både ventelister og ventetider er kortere enn i de fleste andre land. Men likevel er vi langt fra å juble. Ventelistene øker raskt; stadig flere får behov for nye organer og stadig flere får tilbud om nye organer, men antallet som donerer følger ikke den utviklingen.

Noe skjer på veien

Gjennom kampanjer, undervisning, pressearbeid og samarbeid har vi i disse årene arbeidet for å styrke bevisstheten om temaet. Der har vi lykkes. Nesten alle vet hva organdonasjon er og de fleste er positive. Men det skjer noe fra det å få spørsmålet en vanlig dag til å virkelig skulle ta valget i en reell situasjon. Forståelse av situasjonen, møtet med helsevesenet og egen kunnskap om avdødes vilje er viktige aspekter som her får betydning.

Og hva hvis vi selv var der at vi måtte trenge et organ for å leve videre. Ville vi da sagt nei takk? Organdonasjon avhenger av en eneste ting; befolkningens vilje til å gi.

Må bli bedre

Derfor er det så viktig at helsevesenet blir styrket med tilstrekkelig personell med tid og kunnskap, samtidig med at vi må øke tilgangen til donororganer ved å være åpne for nye metoder.

Vi kan alle bli bedre. Vi kan bli flinkere til å snakke med hverandre om organdonasjon slik at ingen skal tvile den dagen spørsmålet eventuelt kommer opp. Derfor er vårt alle største ønske til vår 25-års dag, at alle forteller hverandre at de er positive til organdonasjon. Slik er vi sammen om å redde liv.