Jeg trenger din hjelp

Min kjære pappa var 11 år da han fikk diagnosen Diabetes type 1. Med diabetes kommer det opptil flere komplikasjoner som for eksempel: øyesykdommer, dårlig blodsirkulasjon, hjerteinfarkt, nyresvikt og diverse andre komplikasjoner. Min pappa har flere av dem.

Det er for eksempel vanskelig for han å gå fra hjemmet og til butikken, som ikke er lengre enn 50 meter på grunn av dårlig blodsirkulasjon i føttene. Han reiser ofte fra Lødingen til Sortland (som er en reisetid på ca. en time per vei) til øyelegen på grunn av dårlig syn.

7. Mars 2014 begynte han å pendle 3 ganger i uken fra Lødingen til Harstad Sykehus (som er en reisetid på 1.5 time per vei) for å gå gjennom en Hemodialyse. En slik dialyse tar vanligvis 3-4 timer per gang og må som sagt utføres tre ganger i uken. Etter en dag på sykehuset blir han utrolig sliten, utmattet og dette fører til at han sover mesteparten av tiden han tilbringer hjemme i Lødingen. Jeg var på besøk hos han i forrige uke og da la jeg ekstra godt merke til at det går veldig mye inn på han. Både fysisk og psykisk.

Men et halvt år før dette – fikk vi i familien en forferdelig beskjed. Han har fått nyresvikt. Denne nyresvikten kommer som en av komplikasjonene ved Diabetes Type 1. Det var snakk om at han skulle få ny nyre som er en veldig stor operasjon, noe jeg ikke helt forstod før jeg selv snakket med legen for litt under ett år siden. Nyre-legen fortalte at de måtte være 110% på at resten av organene i kroppen hans tåler nyretransplantasjonen han skal gjennom.

De undersøkte både hjertet og lungene. Da de undersøkte hjertet hans fant de ut at det var to blodårer som gikk til hjertet, nesten var helt tette, og dermed måtte han gå gjennom en lang og tung hjerteoperasjon. Han var på sykehuset og tok pusteprøver også oppdaget de at noe var galt med lungene, så han måtte i røntgen. Der fant de ut at det var sarkoidose. Dette førte til at han ikke fikk stå på listen, før han ble frisk igjen. Men hadde det ikke vært for denne nyresvikten, så hadde ikke sykehuset funnet ut det angående blodårene til hjertet.

Pappa får lov til å få i seg minimalt med drikke og mat. Det er nesten som en fest om han får ta seg et helt glass brus eller et glass vann. Akkurat nå sitter han og tygget på isbiter for å få i seg væske. 

Vi tror du er for ung til å gå gjennom en så stor operasjon. Hvert fall med tanke på at du er kvinne, og kanskje skal bli gravid senere i livet. Det kan føre til komplikasjoner når du skal føde som deretter kan gå ut over nyrene dine, og da kan du bli sittende der din far sitter idag. 

Iris

Jeg vil at dette skal bli over så fort som mulig, og at min kjære pappa skal bli frisk. Som pårørende føler jeg at det er min plikt til å sjekke om jeg er en eventuelt match – slik at jeg kan gi han en av mine nyrer. Men jeg er redd for at konklusjonen fra sykehuset skal være at jeg er for ung til dette. Jeg snakket med noen sykepleiere i Harstad for en uke siden som fortalte meg følgende:

Vi tror du er for ung til å gå gjennom en så stor operasjon. Hvert fall med tanke på at du er kvinne, og kanskje skal bli gravid senere i livet. Det kan føre til komplikasjoner når du skal føde som deretter kan gå ut over nyrene dine, og da kan du bli sittende der din far sitter idag. 

Pappa har sagt at han ikke vil at jeg skal gjennomføre dette siden jeg er så ung, og han har sagt nei opptil flere ganger. Han fortalte en sykepleier vi snakket med dette om at hun måtte fortelle meg alt det negative med en slik operasjon. Men hva skjer om jeg ikke er en match? Derfor vil jeg at andre skal si JA til dette, slik at vi forhåpentligvis kan finne en match! Men jeg har ikke gitt opp håpet og skal tilbake til sykehuset om litt over en måned for å snakke med en nyre-lege om dette. For pappa er den sterkeste personen jeg vet om, min hverdagshelt og uten tvil mitt forbilde. Det er alt for mange som står i kø idag for å få nye organer, blant annet min pappa. Tenk på hvor forferdelig det må være å stå i denne køen, og kanskje tenke at de står der forgjeves? Men tenk også på hvor fantastisk det må være å få beskjeden om at de nye organene er på vei. Det er absolutt ingen vil om at jeg ønsker og bidra. Bidra til at min pappa og alle andre som står i denne køen skal få endret livskvaliteten sin og få et bedre liv.

Hvorfor skal man bli donor?

For det første, så står det mellom 300 – 400 pasienter på disse ventelistene for et nytt og livreddende organ. Organdonasjon er for mange en eneste utvei fra en dødelig sykdom. Det er over 10.000 nordmenn som har siden oppstarten av denne organisasjonen fått et bedre liv, eller i det tilfellet – unngått døden. Det er takket være denne behandlingsformen. En donor kan redde opptil 7 liv (!!) 

For det andre så har jeg et spørsmål til dere. Ville du takket ja til et nytt organ hvis det kunne redde livet ditt? Svaret er forhåpentligvis JA! Men organdonasjon er basert på frivillighet. Denne ordningen fungerer selvfølgelig ikke hvis ingen sier ja. En undersøkelse jeg leste på nettet sier at det faktisk er tre ganger større sjanse for at du vil trenge et nytt livreddende organ, enn at du selv blir donor.

Til en hver tid som sagt, står det mellom 300 – 400 pasienter på venteliste i Norge. Den 31 desember 2014 sto det i alt 418 pasienter i kø. Men det er ikke nok organer for å dekke behovet til så mange pasienter – som stadig blir større i Norge. Det er fremdeles pasienter som dør mens de venter i denne køen. 

Derfor trenger jeg din hjelp til at så mange som overhode mulig sier ja til organdonasjon. Det er viktig for meg og min familie at min pappa blir frisk så fort som overhode mulig. Derfor oppfordrer jeg alle til å si JA til organdonasjon. Slik at min pappa og alle andre som står på disse listene får denne fantastiske beskjeden om at nye organer er på vei. For å gjøre dette kan man gå inn på donorkort.no å registrere seg for så å printe ut donorkortet. Man kan også snakke med fastlegen om dette, eller laste ned en app på telefonen som heter «donorkort». Det skal ikke mer til enn dette.