Hva er takknemlighet?

Anne – bukspyttkjerteltransplantert

En dag i 2012 dukket det opp et nummer på telefonen – jeg forsto hvem som ringte. «Lykke til – I dag starter ditt nye liv!»

I ordboken «Fremmedord og synonymer, blå ordbok» står følgende forklaring på ordet «takknemlighet»:

«Forbunden, glad for, takk skyldig; givende, lett (oppgave), ønske-»

For, i nettopp 2012 dukket nettopp «takknemlighet» opp i mitt daglige vokabular. Årsaken? Jeg fikk den telefonen som skulle forandre livet mitt for evig. 

Fra barnsben av var min far opptatt av språket til oss ungene. Vi skulle snakke med et godt språk, og det var viktig med god setningsoppbygging, riktig bruk av ord og ikke minst stavelsen skulle være korrekt. Vi skulle enkelt og greit snakke godt, og vi skulle kunne uttrykke alt fra glede til misnøye – og takknemlighet for det vi hadde. For, i 2012 fant vi ut at takknemlighet var et ord vi kom til å bli bedre kjent med. 

Jeg er bukspyttkjerteltransplantert. Jeg har ikke lenger diabetes type 1. Min opplevelse før transplantasjonen var sofalivet, sykehuset og ambulanse. Det er ti år siden sofalivet var realiteten i mitt liv. Reise, idrett og medaljer kunne jeg bare glemme. Jeg gikk rundt og peip. Jeg hadde medisinske duppedingser festet på kroppen – og grunnet at blodsukkeret gikk både opp og ned, ned og opp, så kom det piping i et kjør. Jeg kan jo si at å sitte på stillevogna på toget var ikke det beste jeg kunne gjøre – for, der skulle det tross alt være stille, noe mine medisinske duppedingser ikke tok seg bryet med. 

Ordet takknemlighet er i dag en stor del av livet mitt – jeg lever! Jeg har fått så mange opplevelser som jeg tidligere kun hadde mulighet til å drømme om. Jeg har vunnet en medalje i den edleste valør – et gull. Takket være transplantasjonen. 

Anne

Jeg har fått reise! Jeg har opplevd Kroatia, Italia, Skottland og England. I juli 2022 gikk min største og mest dyrebare drøm i oppfyllelse. Jeg fikk se den originale scenografien som ble brukt i filmene om Harry Potter. Da vi sto utenfor de store bygningene som huser de ulike settene, kostymene og handlevarene, ja da gråt jeg. Av nettopp takknemlighet. Jeg tenkte mye på min organdonor, og tittet opp mot skyene for å si «takk». Fordi, denne muligheten hadde jeg aldri hatt før transplantasjonen.

Anne på tur til Moloen i Kabelvåg

Jeg har vært en del av Stiftelsen Organdonasjon siden november 2012. Som frivillig får jeg jobbe med den saken som betyr mest for meg – og som det er så viktig å snakke om! Jeg har fått være med i ti år – ti år med store opplevelser, mange historier, forklaringer på både ja og nei til organdonasjon. Forklaringer på hvorfor de ikke har snakket om det rundt middagsbordet. Historier om hvorfor man har tatt standpunktet for å si ja. Et enkelt ord som kan gjøre så mye.

Jeg går tilbake til ordene som står i ordboken. For ordene om takknemlighet stemmer godt for meg og min opplevelse av organdonasjon og organtransplantasjon.

Vi skriver i dag år 2022. Og vit at jeg er takknemlig.