En dag på vakt i livreddende tjeneste

Klokken er 07 en helt vanlig torsdag morgenen på transplantasjonskirurgisk sengepost, Rikshospitalet. Nattevaktene er snart i ferd med å fullføre runden hvor de har sett til alle pasientene, tatt målinger og regnet på væskebalansen – alt for å overvåke at pasientene har det bra og organet de har fått har de beste forutsetninger. Snart kommer dagvaktene på jobb og vaktrommet fylles med duften av kaffe og opplagte sykepleiere. Solen titter opp over Gaustad.

Natten har vært travel for de fire sykepleierne som er på vakt denne natten. Det er 21 pasienter innlagt, noen er nyoperert, noen har vært der en stund og skal snart hjem. Det har gått gjennom en donor på ett av de 28 donorsykehusene i Norge. Et sted der ute var det et liv som ikke stod til å redde, men denne personen skal nå redde fem andre liv.

Det store puslespillet

Sent i går kveld kom det tre nye pasienter til avdelingen fra ulike steder i Norge, en skal få en ny lever og to skal få en nyre. Gjennom natten tas de imot av lege og sykepleier, de tar blodprøver, røntgen, målinger og undersøkes – alt for å se at de er i stand til å gjennomgå en transplantasjon. Etter bare noen timer er operasjonsstua klare for å ta inn den pasienten som skal få en ny lever. Organene kom til Rikshospitalet i de tidlige nattetimene. Et uttaksteam dro ut ettermiddagen før. Teamet består av transplantasjonskirurger, transplantasjonskoordinator, operasjonssykepleier, anestesilege og anestesisykepleier. Uavhengig av hvor de skal i landet er det en stor logistikkjobb for å få alt til å klaffe. Både hensyn til donorsykehuset, pårørende, transportalternativer og tilgjengelige ressurser må tas i betraktning når vi skal planlegge utreise. Noen ganger blir turen kort. Ganske ofte er donoren på en av de elleve intensivavdelingene ved vårt eget sykehus, Oslo universitetssykehus. Andre ganger skal vi langt. Utreiseteamet har denne gangen vært langt av gårde, de har tatt taxi til Gardermoen og der venter et privatfly – et fly som må være tilgjengelig for oss 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Hos oss spiller det ingen rolle om denne torsdagen er en helt vanlig torsdag, julaften eller 17. mai.

Tilbake på Gardermoen kommer uttaksteamet med røde kjølebokser. Det haster med å komme tilbake til Rikshospitalet, organene har begrenset holdbarhet utenfor kroppen og spesielt for hjertet og lungene er dette kritisk nå som vi har vært på langtur. Når organene er trygt levert kan uttaksteamet tre av etter en svært lang vakt.

Dette er en mulighet for å få livet tilbake, slippe dialyse tre ganger i uken, fem timer hver gang – alle de ubehagelige symptomene – fraværet fra jobb og familie.

Tilbake på transplantasjonskirurgen har det kommet elleve sykepleiere på dagvakt, de har fått en rask morgenrapport og nå er de i full gang med dagens gjøremål, medisinutdeling, frokost, observasjoner og opplæring av pasienter så vel som sykepleiestudenter. Klokken 08 er operasjonsstuene klare til å ta imot to pasienter. Den ene kom i går kveld og har ventet i to år på en transplantasjon med nyre fra avdød giver – nå er endelig dagen her, en blanding av sterk glede og sorg på samme tid. Dette er en mulighet for å få livet tilbake, slippe dialyse tre ganger i uken, fem timer hver gang – alle de ubehagelige symptomene – fraværet fra jobb og familie. Samtidig er det rart å tenke på hvor organet kommer fra. Inn på operasjonsstuen ved siden av trilles en middelaldrende frisk dame. Hun skal donere sin høyre nyre til søsteren. Søsteren har hatt dårlig nyrefunksjon siden tenårene, nå er det knapt noe funksjon å snakke om. Hun bestemte seg tidlig for at hun selvsagt skulle donere sin nyre og har vært gjennom en lang utredning. Og i den tiden har hun måttet tenke nøye gjennom valget – hva er risikoen, hva om mine egne barn skulle trenge en nyre, hva om nyren ikke fungerer? Men nå skal det skje.

Bare noen få timer senere er donoren ferdig operert og ligger på postoperativ avdeling for videre observasjoner. Kort tid etter trilles den første pasienten inn på intermediærstuen på transplantasjonskirurgen der han tas imot og overvåkes av sykepleiere med spesialopplæring på både overvåkning og transplantasjon. Den nye nyren fungerer allerede, det renner urin ut fra blærekateteret og sykepleieren følger med på produksjonen time for time. Den nye nyren jobber allerede med å rense kroppen og sannsynligvis har denne pasienten hatt sin siste dialyse.

Operasjonssykepleierne gjør seg klare til et nytt innrykk, nå er det tid for to nye pasienter inn – den ene skal få nyren som akkurat er blitt donert fra søsteren og den andre skal få den andre nyren fra uttaket i natt. På hver transplantasjon er det to transplantasjonskirurger, to operasjonssykepleiere, en anestesilege og en anestesisykepleier.

Kan organene doneres?

Tilbake på sengeposten er previsitten nå ferdig, her går alle transplantasjonskirurgene gjennom pasientene, status, utfordringer, blodprøver, undersøkelser og legger opp plan og mål. Under gjennomgangen kommer transplantasjonskoordinatorene for å melde om potensielle donorer som er meldt til oss. I dag er det tre potensielle donorer meldt. Kirurgene må vurdere om disse har en tilfredsstillende organkvalitet og hvilke organer som i så fall er aktuelle å bruke. Transplantasjonskoordinatorene melder tilbake til donorsykehuset om det er flere tester som må utføres og donorsykehuset melder tilbake status på sine aktuelle donorer. Ikke alle donorer blir noe av og av og til tar det timer og dager før en donor blir klarert. Vi vet altså ikke hva denne dagen og natten vil bringe. Hver dag er det en LIS lege (lege i spesialisering) og en overlege som har vakt og en som har donorvakt med ansvar for utreise dersom det blir aktuelt.

Under legevisitten i dag avklares det at to pasienter skal skrives ut til hotellet etter nyretransplantasjon for videre oppfølging på transplantasjonspoliklinikken, en levertransplantert overflyttes til nyre/gastromedisinsk sengepost for videre medisinsk oppfølging. I tillegg til de som kom inn i går kveld har det kommet tre nye pasienter, den ene skal operere brokk dagen etter de to andre skal etter planen opereres på mandag, en frisk ung mann skal gi sin nyre til sin bestekompis.

Veien hjem

Det er blitt ettermiddag og dagvaktene har gått hjem og åtte nye sykepleiere er på plass. På operasjonsstuene opereres det fortsatt. På poliklinikken er siste pasient for dagen inne. Det er en stor dag, etter seks uker med oppfølging etter nyretransplantasjon skal ha nå reise hjem. Hjem med en velfungerende nyre. På nyre/gastromedisinsk sengepost har en sykepleier tatt imot pasienten som ble overflyttet fra kirurgen og skal nå sende en pasient hjem. Hun skal reise i følge med pårørende, gruer seg til hjemturen for hun er i dårlig form. Hun har vært til utredning for levertransplantasjon – og i dag er hun satt på liste. Nå skal hun hjem og vente på en telefon fra Rikshospitalet – den telefonen, den som vil vi gi henne livet i gave. Hun håper den ikke kommer for sent. Hun setter seg i bilen sammen med mannen og reiser hjemover.

På overvåkningsstua på transplantasjonskirurgen ligger det nå tre nyretransplanterte pasienter. Sykepleierne overvåker dem nøye. Pasienten som har fått nyre fra levende giver tisser over en liter i timen og det er et svare strev å tømme og etterfylle med intravenøs væske. De to som har fått nyre fra avdød giver har ikke kommet så godt i gang med urinproduksjonen, men det tar seg litt opp time for time. Forhåpentligvis tilstrekkelig for at de begge har hatt sin siste dialyse. Inn døren trilles nyredonoren – vi har som tradisjon at donor kan få trilles inn for å hilse på den som har fått deres nyre. Det blir et rørende øyeblikk mellom de to søstrene. De får holde hverandre i hendene, felle noen tårer og se at de begge har det bra. Og de ler av at den nye nyren som er donert produserer over dobbelt så mye i timen som den som er igjen i donoren.  Dette vil normalisere seg innen morgendagen, for dem begge. På intensiv ligger pasienten som har fått ny lever, alt har gått bra, men det store inngrepet gjør at hun må ligge på intensiv til morgenen etter.

«Dere må snu – vi har funnet en lever som passer akkurat til deg. Du skal transplanteres i natt».

Hos transplantasjonskoordinatorene har en donor nå blitt klarert og de starter den store logistikkjobben og snakker med både kirurger, sengepost, operasjonsstue, anestesi og transporten avklares og utreisetid legges i samråd med donorsykehus, pårørende og alle involverte. Denne gangen er det bare lever og nyrer som kan brukes.

En vanlig – og helt spesiell dag

Hvem skal få disse organene? Det er tatt blodprøver av donor som nå settes opp mot alle på liste med riktig blodtype. Vevstype, størrelse og alder er også av betydning, og da sitter man igjen med et mindre antall pasienter å velge blant, og av disse blir det de som har ventet lengst. Kirurgen ser hvem som nå skal få tilbud om ny lever, han skynder seg å ringe ned til medisinsk avdeling. Han var nemlig der nede i går og godkjente denne pasienten for levertransplantasjon, har hun rukket å dra hjem enda? Hun har det, det var hun som satt seg i bilen med mannen sin. Kirurgen ringer dem med en gang. De svarer fra bilen, ser det er nummeret fra Rikshospitalet, har de glemt noe? Var ikke alle prøver tilfredsstillende likevel? Det er tusen tanker på kort tid før kirurgen rekker å formidle «Dere må snu – vi har funnet en lever som passer akkurat til deg. Du skal transplanteres i natt».

Klokken er nå 19 om kvelden, sykepleierne løper rundt på sengeposten. Tre nye pasienter ventes inn, det må omrokkeres på rom for å gjøres plass. Pasienter må omfordeles for å kunne gjøre klart. Uttaksteamet har reist ut igjen – denne gangen ikke så langt.

Dette er en helt vanlig dag i avdeling for transplantasjonsmedisin, men for 9 personer ble dette en helt spesiell dag. Det ble dagen de fikk livet i gave. Noen sa ja til organdonasjon denne dagen og det ga livet tilbake til en hjertesyk, en lungesyk, to leversyke og fem nyresyke.

Denne historien er fiktiv, men inspirert av erfaringer gjennom en snart 18 år lang karriere innen transplantasjon. Alle transplantasjoner i Norge finner sted på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Hjerte- og lungetransplantasjon foregår på hjerte-lunge-karklinikken, mens nyre, lever og bukspyttkjertel transplanteres på avdeling for transplantasjonsmedisin, der også forfatteren er avdelingsleder.