En egoist?

Det knyter seg i magen. Jeg kjenner at tårene presser på. Det uendelige spørsmålet dukker opp. Jeg liker ikke å lytte til andre samtaler, men jeg har ikke annet valg i denne situasjonen. «Er dere og ungene deres organdonor?» Spør hun ene. «Ja vi er, men aldri om noen hadde fått våre barn sine organer!»

Motparten ble stille. Jeg kunne ikke annet enn å løfte blikket mitt. Der møtte jeg den andre venninnen sitt blikk. Vi så på hverandre, litt sjokkert og litt satt ut begge to. Automatisk ble min oppmerksomhet fullstendig klar over hva jeg nettopp hørte. Som mamma til et hjertebarn, er dette er helt jævlig tema. Jeg vil brekke meg bare av ordene. Samtidig som jeg priser tilbudet vi har her i landet.

Jeg vet at dersom mitt barn en dag trenger et nytt hjerte, så må et annet barn dø. Skal vi kunne juble ved en sykeseng, så sitter det en annen knust familie i sorg. Det føles så trist, urettferdig, så fjernt og så forferdelig.

Jeg var nært til å si noe i samtalen jeg i dag overhørte i Larvik. Jeg ville spørre denne moren som sa at aldri skulle noen få deres barn sine organer, om hun var villig til å ta i mot organer til sine egne barn, dersom de skulle trenge det i fremtiden. Nå får vi virkelig ikke håpe det! Men det er selvfølgelig en ting å tenke over. Er det riktig at man skal få være så egoistisk, og faktisk si ja til å kunne ta i mot, men nei til å gi? Burde vi ikke hatt det som en gyllen regel undres jeg.

Jeg har tidligere også skrevet om dette temaet, og det er like sårt å gjøre denne gangen. Jeg er evig takknemlig for at vi har tilbudet om organdonasjon, men oppfordrer flere til å sette seg inn i det, og si JA! Si deres mening til deres nærmeste, naboen, legen osv. Hjelp deres nærmeste til å ta et valg, dersom det blir behov for det en gang i tiden.

Personlig så håper jeg jo selvfølgelig at jeg får et langt liv her på jorden, men samtidig så syntes jeg det har vært så viktig og snakke med Niklas og de nærmeste mine, om at skulle jeg komme utfor en ulykke, så vær så snill å si JA for meg. Kan jeg redde opp til syv liv, syv familier, syv barn, altså Hallo!! Selvfølgelig vil jeg det da! Mye heller redde liv, fremfor å være en egoist. For jeg hadde faktisk blitt lykkelig takknemlig om jeg kunne fått et organ dersom jeg skulle trenge det en gang i fremtiden.

Opprinnelig publisert i bloggen «Lykken er mange»