May Solfrid sin historie
mottaker av nye lunger

14. april 2026

May Solfrid fikk sitt ja til nytt liv

– Lungefibrose har påvirket familien min i stor grad. Min mor, bror og jeg fikk alle påvist sykdommen, og basert på historikken, så fremtiden mørk ut også for meg.

Moren min rakk ikke å få nye lunger og døde på venteliste. Broren min fikk en transplantasjon, men døde av komplikasjoner kort tid etter.

Det skulle ta et tiår etter at broren min døde før Rikshospitalet ringte, og hadde funnet lunger til meg.

“Nei det er vel ikke i dag?” datt det ut av meg, for det var ikke til å tro.

“Jo, da” sa de.

Så da var det bare å ta med seg baggen og dra til Oslo.

Møtet med helsepersonellet på Rikshospitalet var sterkt. Flere kjente igjen navnet mitt fra da min mor og bror hadde vært innom i forbindelse med utredning og transplantasjon.

– På mitt sykeste var jeg redd for å ikke oppleve datteren min sin konfirmasjon. Nå til våren skal barnebarnet mitt konfirmeres.

Det er 20 år siden jeg fikk nye lunger, og ikke bare rakk jeg konfirmasjonen til min egen datter. Jeg får også oppleve å være mormor for egne barnebarn og bonusbarnebarn, som er helt ubeskrivelig.

Jeg kan ikke få takket dem som sa ja til organdonasjon nok. Så langt har de gitt meg 20 ekstra år i livet. Tenk alt jeg har fått opplevd på den tiden!

Du kan ha et godt liv selv om du ikke er supersprek. Det viktigste er å ha et liv du trives med!