Takk for innsatsen, Audun Bell!

Det er med sorg vi i Stiftelsen Organdonasjon mottok budskapet om at vår grunnlegger, Audun Bell, gikk bort i påsken, 18. april. Audun ble 87 år gammel.

Man kan si at Audun levde på lånt tid – og han valgte å bruke mye av denne tiden på å redde andre. Da han fikk et massivt hjerteinfarkt i Nederland i 1987, kom det frem at hjertet hans var i svært dårlig forfatning. Han fikk beskjed om at han hadde få år igjen. I Nederland var øvre aldersgrense for hjertetransplantasjon på den tiden 50 år. Audun var da et halvt år over denne grensen. Han gikk gjennom en omfattende operasjon som reddet livet hans der og da.

I 1989 flyttet han og familien hjem til Norge. Men hjertet var alvorlig svekket, og året etter var det ingen vei utenom: Audun fikk et nytt hjerte på Rikshospitalet – en hendelse som på mange måter endret livet hans, og ble starten på hans engasjement for organdonasjon.

På denne tiden var donasjon og transplantasjon av organer noe nærmest tabubelagt i Norge. Noe man ikke snakket så mye om offentlig. Det medisinske miljøet var redde for at for mye oppmerksomhet om dette kunne “skremme” befolkningen.

Men Audun satt ikke stille i båten, tvert i mot; Han ble en sentral pådriver i arbeidet med å sette organdonasjon på dagsorden, og få tematikken frem i lyset. Han ble en brobygger mellom pasienter, helsevesen og myndigheter, og ikke minst – befolkningen.

6. mars 1997 tok han initiativ til å etablere Stiftelsen Organdonasjon. Han satt da i styret for Foreningen for Hjerte- og Lungetransplanterte (FHLT), en av organisasjonene som var med fra oppstarten. De andre var Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), Liv, og Gi liv.

Som styreleder og daglig leder i stiftelsens første år, stod han i spissen for den aller første nasjonale informasjonskampanjen om organdonasjon i Norge gjennom reklamedugnaden «Reklame for alvor». Kampanjen ble banebrytende og vekket både oppmerksomhet og debatt. Det ble også produsert informasjonsbrosjyrer, filmer og mye annet materiell – behovet for informasjon var stort. Audun introduserte også donorkortet, som han fikk daværende helseminister Dagfinn Høybråten til å signere det aller første eksemplaret av. Siden den gang har arbeidet for organdonasjon hatt en fast plass i norsk helseopplysning. Det har Audun mye av æren for.

Stiftelsen Organdonasjon ble i starten drevet uten kontor eller ansatte. Audun jobbet på frivillig basis, og medlemmer fra pasientorganisasjonene bidro på dugnad. Etterhvert ble det bevilget midler til en deltidsstilling, og i 2003 fikk stiftelsen et eget kontor i LHLs lokaler, og sin aller første ansatte, Hege Lundin Kuhle. Audun var styreleder frem til 2004, da Gisle Nødtvet overtok roret.

Audun var en varm, ydmyk og samtidig målbevisst forkjemper for denne livreddende virksomheten. Han holdt hundrevis av foredrag, stilte ofte i media, bygget opp et stort nettverk, påvirket politiske prosesser, og bidro til at antall organdonasjoner i Norge gradvis økte. Det er ingen tvil om at hans arbeid har gitt resultater. Stiftelsen Organdonasjon har vokst til å bli en stor og sentral aktør. Målet – en befolkning som er opplyst og positiv til organdonasjon – er minst like viktig i dag, for behovet for organer blir stadig større.

Bak hans store samfunnsengasjement lå det også en dyp, personlig takknemlighet. Audun glemte aldri foreldrene som sa ja til å donere sin sønns organer – og dermed ga ham livet tilbake. En beslutning som ga ham hele 35 år ekstra.

Vi i Stiftelsen Organdonasjon er takknemlige for alt han har utrettet for oss og saken. Uten hans mot, initiativ og vedvarende engasjement ville vi ikke vært den stemmen vi er i dag.

Våre varmeste tanker går til Auduns familie og pårørende.

Takk for innsatsen, Audun! Ditt hjerte banker videre gjennom arbeidet du startet!

Stiftelsen Organdonasjon