Organdonasjon

Metoder ved organdonasjon

En svært stor andel av den norske befolkning er positiv til organdonasjon etter sin død. Men kun et fåtall av alle dødsfall muliggjør organdonasjon (0,4–0,5 % av alle dødsfall i Norge). Den metoden som har vært praktisert til nå kalles DBD (Donation after Brain Death, eller donasjon etter hjernedød). Mange land innfører nå DCD (Donation after Circulatory Death, eller donasjon etter hjerte- og åndedrettsstans). Ved å introdusere denne metoden som et supplement til dagens metode (DBD), vil flere få ivaretatt sitt ønske om organdonasjon og flere pasienter vil få mulighet til å bli transplantert.

Det er flere begreper knyttet opp mot organdonasjon. Her følger en forklaring på disse begrepene.

DBD (Donation after Brain Death, eller donasjon etter hjernedød)
Organdonasjon kan gjennomføres etter at døden er påvist ved stopp i blodtilførselen til hjernen/påvist opphør av alle hjernefunksjoner mens hjerte og åndedrett opprettholdes ved hjelp av respirator. Dette er den metoden som benyttes i Norge i dag.

DCD (Organ Donation after Circulatory Death, eller donasjon etter hjerte- og åndedrettsstans)
Organdonasjon kan gjennomføres når døden konstateres etter varig hjerte- og åndedrettsstans. Dette omtales som DCD og kan deles i to grupper, kontrollert (cDCD) og ukontrollert (uDCD).

  • cDCD (Controlled Donation after Circulatory Death, eller kontrollert donasjon etter hjerte- og åndedrettsstans)
    Dette er en mulighet for organdonasjon når en pasient dør på en intensivavdeling etter at livsforlengende behandling er besluttet å trekkes tilbake, fordi videre behandling vurderes å være hensiktsløs. Metoden kan brukes når DBD ikke lar seg gjennomføre. cDCD er en metode som innføres i stadig flere land, og en prosedyre for cDCD utredes nå i Norge.
  • uDCD (Uncontrolled Donation after Circulatory Death, eller ukontrollert donasjon etter hjerte- og åndedrettsstans)
    Dette er en mulighet for organdonasjon etter plutselig og uventet hjertestans. Denne metoden har ikke vært i bruk og er ikke under utredning i Norge. Enkelte land bruker denne metoden.

Uansett metode for organdonasjon vil de pårørende få god informasjon om prosessen. Pårørende vil i alle tilfeller bli forespurt for å avklare avdødes vilje til å donere sine organer etter sin død. Der denne ikke er kjent, vil de pårørende bli forespurt om avdødes antatte vilje.