Organdonasjon

Kjære alle donorer – de som har vært, de som er og de som blir

Av: Jeanette Reistad    Foto: Privat

Da jeg våknet etter hjertetransplantasjonen og kjente at mitt nye hjerte allerede hadde blitt en del av meg – ble jeg umiddelbart overveldet av enorm takknemlighet. Der inne jobbet hjertet som en superhelt i samarbeid med den tapre kroppen min, det gjorde det som hjerter gjør – det pumpet blod; kraftig og rytmisk: Bom bom bom bom.

Og vi gråt. Vi gråt av takknemlighet fordi vi hadde fått livet i gave på nytt – kroppen min fordi den hadde fått en livsviktig superhelt av et organ som kunne holde den i live, og hjertet fordi det hadde fått muligheten til å slå igjen – livet var ikke over for noen av oss.

Jeg gråter fortsatt av takknemlighet fordi et annet menneske, som ikke aner hvem jeg er, har gitt meg livet i gave – en gave for livet – uten å kreve noe som helst i retur. Og ikke bare meg, men potensielt seks andre mennesker i tillegg! Det gir meg troen på menneskeheten, det gjør meg ydmyk og ufattelig rørt.

Jeg gråter av takknemlighet fordi at vitenskapen, med alle de millioner av mennesker som har viet livet sitt til den – til jakten på viten – har gjort transplantasjon mulig. Det er et mysterium for meg, et uendelig spennende og interessant mysterium, som jeg har blitt inspirert til å finne ut av – og jo mer jeg finner ut av, jo mer fascinert blir jeg.

Tusen takk. Ord vil aldri bli nok – jeg har et sterkt ønske om å gi noe tilbake til menneskeheten i en eller annen form, men jeg vet ikke helt hva eller i hvilken form det blir helt ennå. Det eneste jeg kan gjøre akkurat nå er å være fullstendig på lag med kroppen min – for jeg har ikke en kropp, jeg er en kropp, et helt fabelaktig økosystem hvor alle deler er avhengig av hverandre – til og med alle de milliarder av bakterier som lever på og i meg.

Denne opplevelsen har gjort meg innmari glad i kroppen min – meg – og jeg har lært meg å lytte, til alle deler, bakteriene også. Hjernen min har gått fra å være diktator til å bli en dirigent med mål om at ingen skal spille surt, alle skal bli sett, og absolutt ingen skal føle seg ubetydelig – alt avhenger av alt!

PS: I dag har jeg løpt 5km på 30 min!!! Før jeg vet ordet av det har jeg kanskje blitt idrettsutøver – ingenting er visst umulig nå for tiden, og jeg skal i alle fall holde ALLE muligheter åpne.

Hjertelig hilsen fra Jeanette 2.0

Skriv ut Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

5 kommentarer

  1. Sonja sier:

    Fantastisk skrevet. Nyt og lev livet. Og ikkje minst gled dæ over dette fantastiske som e blitt dæ tildelt. Alle e ikkje like heldige ???

  2. Inger Holmen sier:

    Sterkt å lese for oss som måtte ta valget å si JA da vår sønn på 18 døde etter noen timer etter bilulykke. Han reddet 5. ❤️. Lykke til videre. ?❤️

  3. Det finns ikkje ord som dekker kor glad og takknemlig eg er til dei som måtte ta ei vanskeleg avgjerd å seia JA, den gongen eg trengde eit nytt organ. Det er så stort å få livet i gave på nytt. TAKK.

  4. Liv sier:

    Fantastisk skrevet❤️Takk for vitenskapen og takk til alle donorer.?❤️

  5. Thor Nyheim sier:

    Det er ingen som gråter ved min død. Men jeg håper det er noen som gråter gledestårer og overlever ved min donasjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.