Organdonasjon

Markering til minne om alle organdonorer

Søndag 10. mars ble den årlige minnemarkeringen avholdt i kapellet på Rikshospitalet. Det ble en følelsesladet samling, med sterke fortellinger, diktopplesning og musikalske innslag. 

Hjertetransplanterte Ruth Balgaard fra Inderøy i Nord-Trøndelag var en av de mange som deltok på minnemarkeringen.

Også i år var kapellet fylt opp av mennesker som ønsket å hedre sine donorer, samt å vise glede over å ha fått et nytt liv. De fremmøtte fikk anledning til å tenne lys og uttrykke sin takknemlighet. Arrangementet ble organisert av LHL Transplantert for fjerde året på rad.

Sorg og glede
Det hele ble ledet av Hans Stifoss-Hanssen, som selv er far til en lungetransplantert kvinne. 

Han innledet med noen ord om hvordan den gleden de transplanterte og deres nærmeste kjenner på, står i sterk kontrast til den sorgen de pårørende til organdonorene opplever.

Videre leste han høyt fra kronikken En trøst i sorgen, skrevet av familien til Ida Eide. De ble stilt ovenfor valget om organdonasjon da Ida døde brått og uventet, bare 30 år gammel. 

– Vi klarte å forstå at vi måtte bruke lang tid på sorgen, men likevel se at valget om donasjon var mulig å ta her og nå, og ikke siden, skriver familien.

De skriver at selv om de fortsatt lever med sorgen og savnet, finner de en trøst i det nye håpet hun ga til seks personer.

Familien har mottatt rørende brev fra pårørende til andre organmottakere.

– Det gjør godt å kjenne på takknemligheten for donasjonene, skriver familien.

Det er så stort det vi har fått
Hjertetransplanterte Ruth Balgaard fra Inderøy i Nord-Trøndelag, var en av de mange fremmøtte.

– Det er så stort det vi har fått. Takk høres så fattig og tannløst ut. Jeg er så takknemlig at jeg ikke greier å uttrykke det verbalt, sier Balgaard.

Det har blitt veldig viktig for henne å komme hit til kapellet for å uttrykke sin takknemlighet. Hun tenner alltid et lys når hun er her i forbindelse med årskontrollen.

– Da jeg våknet etter transplantasjonen var det som å bli født på nytt. Jeg kjente med en gang at det var lettere å puste. Det var helt magisk.

Ruth fikk lymfekreft i veldig ung alder. Det var strålingen som ødela hjertet hennes. Hun svevde mellom liv og død i nesten to år før hun endelig fikk et nytt hjerte. Det er i dag over tjue år siden.

– Jeg har hatt et veldig godt liv disse tjue årene. Jeg har levd aktivt, vært i jobb, fått en sønn. Jeg har levd et normalt liv. Det er helt fantastisk å tenke på, sier Balgaard.

Tenner lys i sosiale medier
I forbindelse med markeringen, har Stiftelsen Organdonasjon oppfordret sine Facebook-venner til å «tenne et lys» for å hedre alle som har reddet liv ved å gi.

Du kan se – og like og dele innlegget – under.

Vi minnes alle de som har reddet liv med sitt ja 💚

Publisert av Stiftelsen Organdonasjon Lørdag 9. mars 2019

 

Skriv ut Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

1 kommentar

  1. Jon Sætre Skagestad Benkestok sier:

    Jeg er bare takknemlig for å ha fått sjansen til å leve videre. Uten andres hjelp hadde jeg kanskje levd noen uker ette at jeg ble godkjent som organmottaker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.