Organdonasjon

Hvorfor er ikke alle automatisk organdonorer? (opt-out med nei-register)

Opt-out, med nei-register, innbærer at organer kan tas fra avdøde, med mindre man har motsatt seg dette gjennom et register, altså at alle «automatisk» blir organdonorer.

Øker ikke donorratene
I motsetning til hva man skulle tro, har det ikke blitt påvist at en slik ordning øker donorratene i noe land. Spania er best på organdonasjon i verden. Der er opt-out lovfestet, men i praksis er det samtalen som gjelder – på samme måte som i Norge. Spania er tydelig på at systemet har lite å si, og at nøkkelen til deres gode resultater er god organisering, og nok ressurser og skolert helsepersonell på sykehusene. I Wales har man ikke sett noen økning i antall donasjoner siden opt-out ble innført – de har tvert i mot gått noe ned.

Ingen kan tvinges – samme praksis som i Norge
Ingen leger eller helsepersonell i Norge, vil være med på å «tvinge» gjennom en donasjon mot familiens ønske, hvis avdødes vilje er ukjent. En slik tvang strider mot medisinsk etikk, og ikke minst kan det være svært skadelig for omdømmet til hele virksomheten. Slik er også situasjonen i Frankrike, som nylig innførte opt-out. Her er legene klare på at de hverken kan, eller vil tvinge gjennom donasjon, selv om den avdøde aldri registrerte seg i nei-registeret. Det innebærer at Frankrike, og mange andre land med opt-out, har et system som i praksis er veldig likt det norske. I Norge er hele befolkningen ansett som potensielle donorer – og er din vilje kjent, er det den som skal gjelde. Er den ikke det, vil helsepersonell sammen de pårørende forsøke å finne ut av hva den avdøde mente, og er det ikke grunn til å tro at vedkommende var negativ, kan donasjon gjennomføres. De pårørende vil alltid være involvert i donasjonsprosessen – uansett system. Derfor ønsker ikke norsk donorpersonell seg opt-out, eller innføring av register i Norge.

Fører til negativt fokus
Med opt-out må staten forsikre seg om at hele befolkningen kjenner til ordningen. Dette for å unngå at mennesker som er imot donasjon, men ikke har registrert seg, donerer organene. Å sikre seg mot dette er så å si umulig. En kampanje der myndighetene gjør folk oppmerksomme på at de må registrere seg mot organdonasjon, vil kunne gi et negativt fokus på organdonasjon.

Få registrerer seg
For de som er positive, er det en selvfølge at man skal være organdonor. Men 22 prosent av befolkningen har enda ikke tatt et endelig standpunkt. Disse vil trolig ikke melde seg inn i noe register – hverken for eller i mot. Vi ser at det er et problem i de fleste land som har registre at få melder seg inn. Det innebærer at usikkerheten om avdødes standpunkt alltid vil være der, både for helsepersonell og de pårørende, og at samtalen uansett må tas. Registre vil aldri være 100% oppdaterte. Man kan ha endret standpunkt i siste liten, man kan ha misforstått systemet, eller hva man faktisk sier ja/nei til.

Staten skal ikke eie kroppen din
I tillegg ser vi at mange nordmenn ikke ønsker en slik ordning. De mener at dette i praksis betyr at staten eier kroppen din. En slik ordning vil altså kunne føre til at flere sier nei, i protest mot ordningen, selv om de i utgangspunktet var positive til organdonasjon.

Mindre bevissthet, og færre forberedt
En annen ulempe med registrering – for eller i mot – er at det blir mindre fokus på samtalen med familien. Denne samtalen er viktig, fordi den er med på å spre bevissthet om organdonasjon i befolkningen, i tillegg til å gjøre familier litt mer forberedt, hvis det utenkelige skulle skje.