Organdonasjon

Tid til farvel

Av: Kjersti Jeanette Thoresen, søster til organdonor

Det var en tidlig januarmorgen i 2010. Telefonen ringte og vekte oss før jentungen på snaue to år rakk å vekke oss. Det var søsteren min, Hanne-Marthe. «Vi er på vei hjem fra Ullevål. Herman har kræsja og er død».

Les mer

Endeleg vaken!

Av: Susanne Førde, bukspyttkjerteltransplantert

Har aldri møtt deg, veit ikkje kva du heite, kor gamal du er, ikkje eingong kva kjønn. Likevel så har du ei så stor innverknad på min kvardag og ikkje minst framtida mi. Sjølv om eg ikkje veit noko om deg, har eg ei kjensle på at eg kjenner deg.

Les mer

En egoist?

Av: June-Maria Dagsdatter Svendsen, blogger og seksbarnsmor

Det knyter seg i magen. Jeg kjenner at tårene presser på. Det uendelige spørsmålet dukker opp. Jeg liker ikke å lytte til andre samtaler, men jeg har ikke annet valg i denne situasjonen. «Er dere og ungene deres organdonor?» Spør hun ene. «Ja vi er, men aldri om noen hadde fått våre barn sine organer!»

Les mer

Jeg får lov til å leve

Av: Vibeke Thorning Øverås, nyre- og bukspyttkjerteltransplantert

Nå er det nesten ett år siden noen mistet deg, og mine fikk beholde meg.

Les mer

En livreddende samtale

Av: Hege Lundin Kuhle, daglig leder, Stiftelsen Organdonasjon

For 20 år siden snakket man ikke om organdonasjon i det offentlige rom. For 20 år siden var organdonasjon noe man bare gjorde – på sykehuset. De færreste var forberedt den dagen spørsmålet kom opp, og man skulle bekrefte avdødes vilje, for dette var noe man aldri hadde snakket om. Man mente det var best slik.

Les mer

Livreddende kommunikasjon

Av: Jon Birger Ellingsen, direktør Kommunikasjon og Forretningsutvikling i Viken Fiber

Som første selskap i Norge innledet Viken Fiber sponsorsamarbeid med Stiftelsen Organdonasjon i 2015. Vi hadde kommet frem til at vi ville at selskapet skulle ha et bevisst samfunnsansvar.

Les mer

En slutt – og en begynnelse

Tekst: Hanne Petlund, intensivsykepleier Foto: Thomas Behuret/Wostok Press

Det er sjelden jeg har en pasient som blir organdonor. Allikevel gjør jeg meg ofte tanker rundt begrepene hjernedød, transplantasjonskø, organdonasjon, organbevarende behandling, dødens forværelse, organtransplantert. De gir meg grobunn for refleksjon.

Les mer

De tre lysene

Av: Hilde Tone Moe, levertransplantert

Jeg vil skrive litt om tradisjonen min. De tre lysene. Og det har jeg gjort hvert år den 30. mai. Og for meg er de blitt viktige. Et symbol, eller mer korrekt tre symboler. For det funker ikke å tenne ett, to eller fem lys. Det skal være tre.

Les mer

En måned under kniven

Av: Inger-Mette Gustavsen, nyredonor

Dagen før operasjonsdatoen kjørte familien vår sammen inn til Rikshospitalet. Våre to barn – en voksen sønn og en som fremdeles går på barneskolen – hadde blitt fortalt hva som skulle skje. Mamma skulle gi pappa en nyre.

Les mer

Til min ukjente helt

Av: Anonym organmottaker

Det er ti år siden du døde. Det er like lenge siden jeg fikk en ny sjanse i livet.

Les mer

« TidligereSenere »