Organdonasjon

Til min ukjente helt

Av: Anonym organmottaker

Det er ti år siden du døde. Det er like lenge siden jeg fikk en ny sjanse i livet. Bare dager i forveien var du en aktiv og livsglad person, jeg var dødssyk og hadde ikke stor fremtid foran meg. Men slik skulle det ikke fortsette for noen av oss. En hendelse skulle gjøre at kroppen din ikke lenger skulle kunne brukes av deg. Dine organ ble holdt i live av maskiner. De som stod deg nær så livet ditt ebbe ut og måtte forholde seg til en helt utenkelig situasjon. ”Har den avdøde uttrykt sin holdning til organdonasjon på noen måte?”

COLOURBOX4876663

Si det!
Jeg leser med bekymring at ventelistene for en organtransplantasjon øker og øker. Dette blant annet fordi stadig flere livstruende plager kan bli hjulpet av en transplantasjon. Antall årlige organdonasjoner holder seg derimot ganske stabilt. Mange har gjort sin vilje kjent, muntlig til sine nærmeste eller ved at de har fylt ut et donorkort eller en app på mobiltelefonen. Det viktigste er at familien din vet at du sier ja til organdonasjon.

Det gir mange en god følelse å kunne si at man ønsker å hjelpe andre.

Du gav liv til flere
Jeg kjenner deg ikke, min ukjente helt. Jeg vil aldri få muligheten til å treffe deg. Likevel vet jeg at du ønsket noen andre noe godt. Du hadde en positiv holdning til organdonasjon, som du delte med dine nærmeste. Da livet ditt brått og uventet tok slutt, gav du liv til andre. Jeg er så glad for at din vilje som ble fulgt den gang for ti år siden.

Denne natten fikk flere personer muligheten til et nytt, bedre og lengre liv. Da jeg våknet opp kikket jeg over på en person som jeg skulle få et veldig godt forhold til. Jeg fikk en ny bror denne dagen. En bror av én og samme donor. Har fikk et av dine organ, jeg ett annet.

Min ”bror” fikk åtte bonus år. Åtte år der han kunne følge flere av sine drømmer, reise, arbeide og være tilstede for sin familie. Vi snakket utallige ganger om hvor heldige vi var som delte denne gaven. Selv da jeg besøkte han på sykehuset siste gang var han ikke annet enn takknemlig. Akkurat som jeg er, hver dag!

Opp- og nedturer
Det er et paradoks at der ute, på en kirkegård, er det en gravsten med samme dato inngravert som samsvarer med dagen jeg fikk livet mitt snudd fra stummende mørke til noe lysegrønt. Jeg skal ikke verken rosemale eller svartmale det livet jeg har hatt disse ti årene. Det har inneholdt både oppturer og nedturer, som de fleste liv ellers. Nedturene mine har kanskje vært av en litt mer alvorlig grad, men så har jeg også funnet gleder selv i de minste ting. Jeg sier ikke at det har vært bare enkelt, men jeg lever, tenker og unngår det jeg frykter mest av alt – å gå glipp av noe.

Tusen takk for den største og beste gaven jeg noen gang har fått.

Skriv ut Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+

10 kommentarer

  1. Mona sier:

    Jeg er donor ,og det er jeg stolt over.For når min tid på jorden er over,så begynner ett nytt liv pga. at jeg ga noen muligheten…

  2. Ellen Lundin sier:

    Fantastisk !
    Har en mann som fikk hjerte for 3 år siden og vi er Egil takknemlig ❤️
    Skal sies at jeg selv har hatt donorkort i mange, mange år 👍

  3. Jeg er en av flere som venter på donor. Jeg trenger nye lunger. Har nå ventet i 50 måneder. Jeg har gjort alt som står i min makt for å holde resten av kroppen i god stand for å få en vellykket operasjon. Minusen min er at jeg bare er 162 cm høy. Nå merker jeg at det går nedover for meg uke for uke.
    Så vær så snill bli donor.

  4. Cecilie Gusdal-Hamnes sier:

    Så flott skrevet. Så godt å lese dette. En av mine nærmeste var en som ga 5 mennesker muligheten til å få en ny sjanse. Bare husk en viktig ting. Det er veldig liten prosent som faktisk kan donere bort. For det er mange viktige ting som må inntreffe. Men desto viktigere at flere tar valget. <3

  5. Mona B. Steiring sier:

    Mine tanker er: Er man villig til å motta et eller flere organer hvis man skulle trenge det, ja så bør man også være villig til å donere organene bort, når man ikke trenger de mer. Snakk med familien din om dette <3

  6. Kari Ann Nordvik sier:

    For nøyaktig 10 år siden døde min mor. Vi hadde aldri trodd at hun kunne være donor, så vi hadde aldri snakket om temaet. Vi stod der på sykehuset og fikk spørsmål om det ville være aktuelt for oss å donere mamma sine nyrer og lever. Vi tok ett valg,selfølgelig ville vi det!

  7. Mona Olsen sier:

    Hei, sterk historie, Som jeg kjenner meg igjen i . Fint skrevet.. Og det er slik vi føler vi som har fått et organ. Evig takknemlig for å få livet i gave.. Jeg takker så ofte jeg kan fordi jeg er Frisk.. For det er jeg. Jeg fikk ny nyre for ett år sinart… Og den følelsen da jeg våknet opp kan aldri beskrives sterkt nok .i dag går jeg fjell turer og er så glad i livet.. Da jeg var syk klarte jeg knapt å gå en trapp, bakke osv.. Jeg var ung men følte meg gammel og sliten…så jeg kan aldri takke nok, den personen som gav meg denne Gaven , Et nytt liv❤🌹

  8. Jo Erik sier:

    Jeg var så heldig å få ny lever i 1987, takket være den personen så får jeg leve. Hadde en sykdom som hetter tyrosinemi (tror det er sånn det skrives😁😁)

  9. Jan B Reiding sier:

    Flott innleg. Det et bare helt fantastisk. Jeg har også 10 årsjubileum med nytt hjerte. Har vært veldig heldig og er min donor evig takknemlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *