Organdonasjon

Spørsmål og svar om organdonasjon

Betaling og samfunnskostnader

Kan de som trenger det, kjøpe seg et organ noe sted?

I Norge, og i de aller fleste andre land, er det forbud mot kjøp og salg av organer. Slik virksomhet forekommer dessverre likevel i enkelte land. Garantert ingen transplantasjoner foretas i Norge med organer som er kjøpt.

I mange vestlige land (f.eks. USA, Storbritannia og de skandinaviske) er uttak og bruk av organer offentlig registrert, og bare de som er bosatt i landet kan etter reglene settes på venteliste for transplantasjon. Medisinsk nødvendig utveksling av organer over landegrensene reguleres og organiseres av egne internasjonale institusjoner.

Direktelenke

Får pårørende noen økonomisk erstatning når de donorer organer?

Loven er klar på at det å si ja til organdonasjon ikke skal medføre noen ekstra utgifter for de pårørende. Organdonasjon skal heller ikke medføre noen økonomisk vinning.

For levende giver av nyre vil ekstautgifter kunne relatere seg til transport og opphold i forbindelse med organ-operasjonen, samt tapte arbeidsinntekter.

For pårørende til avdød giver vil dette kunne dreie seg om ekstrautgifter når behandlingsforløpet forlenges grunnet organdonasjon. Dette vil i hovedsak være kost, losji og transport i den aktuelle perioden.

Direktelenke

Er det ikke veldig dyrt å drive denne virksomheten?

Jo det koster mange penger. Men det er gjort analyser som viser at organtransplantasjoner også lønner seg økonomisk.

Nyretransplantasjon som eksempel:
Behandlingen av en nyrepasient som må gå i dialyse 2-3 ganger i uken koster ca. 500.000-700.000 kroner pr. år. En nyretransplantasjon koster derimot ca. 300.000 kroner. I tillegg kommer utgifter til kontroller og medisiner med ca. 80.000.- kr. pr. år.

Dessuten kan en nyretransplantert som regel gå tilbake til arbeid, noe som ikke er mulig for de aller fleste dialysepasienter.

Direktelenke