Organdonasjon

Spørsmål og svar om organdonasjon

Pårørende

Jeg er pårørende til donor

Hver donor kan redde syv liv. Vi har syv livreddende organ vi kan gi til andre etter vår bortgang; hjerte, lever (som kan deles), to nyrer, bukspyttkjertel og to lunger. Når den avdøde har informert sine pårørende om sin holdning til organdonasjon gjør dette det lettere å etterfølge. I de situasjoner hvor man ikke kjenner den avdødes holdning kan avgjørelsen være vanskeligere.

Hver donor kan redde syv liv. Å si ja til organdonasjon gjør ikke savnet etter den man har mistet noe mindre, men for mange kan det oppleves som en trøst å vite at andre mennesker har kunnet få leve.

Direktelenke

Jeg er pårørende til mottaker av et organ

Å motta et livreddende organ er å få livet i gave. Fra å ha vært livstruende syk opplever mange å bli tilnærmet helt frisk. Men livet med et nytt organ betyr også at man for resten av livet må ha medikamentbehandling som kan gi ulike bivirkninger.

Overlevelsen etter å ha gått gjennom en organtransplantasjon blir stadig bedre. Statistikk fra 2006 viser at 5 års overlevelse ligger mellom 71 – 85 % for alle organ.

Direktelenke

Jeg er pårørende til en ventelistepasient

Å stå på venteliste for et nytt organ er ikke det samme som å stå i kø for en annen operasjon. For at organtransplantasjon skal bli så vellykket som mulig prøver man så langt som mulig å finne «riktig» organ til riktig mottaker. Det vil si at man tar hensyn til størrelse på organet, blodtype og i noen tilfeller vevstype.

Til en hver tid står ca 400-500 personer på venteliste for et nytt organ i Norge. Flest venter på nyre. Den gjennomsnittlige ventetiden varierer fra organ til organ.

Direktelenke

Tar de pårørende avgjørelsen om donasjon?

Nei, det er din vilje som gjelder, i følge transplantasjonsloven. Har avdøde sagt ja til organdonasjon, enten muntlig, eller skriftlig, feks. i form av et donorkort, -app, eller annet, skal donasjon gjennomføres, hvis medisinsk mulig. De pårørende har da ikke anledning til å nekte dette.

Er avdødes vilje ukjent, vil legene i samråd med pårørende forsøke å komme frem til hva avdøde kan ha ønsket. Dersom de pårørende ikke motsetter seg det, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette.

Praksis i hele Europa – selv i land med register – er at de pårørende blir tatt med til råds angående donasjon, også i tilfeller der den avdøde hadde en uttrykt positiv holdning. Det er derfor viktig at du formidler ditt ønske om organdonasjon til de du bryr deg om. Det kan være med på å gjøre det lettere for din familie å forholde seg til organdonasjon, hvis dette skulle bli aktuelt.

Direktelenke

Hvem anses som mine pårørende/nærmeste?

Rundskrivet fra Helse- og omsorgsdepartementet presiserer hvem som er dine nærmeste. Der står det: ”Den/dei nærmaste til den avlidne er den/dei som den avlidne nemnde som sin eller sine nærmaste då vedkomande var i live. Dersom den avlidne ikkje opplyste om nokon nærmaste då han/ho var i live, vil det være den/dei som i størst omfang har hatt varig kontakt med den avlidne.”

Direktelenke

Hva skjer hvis pasienten ikke har pårørende?

Det er svært sjelden at en avdød ikke har pårørende. Men i de få tilfellene det er aktuelt, kan det eventuelt oppnevnes en hjelpeverge for avklare et donasjonsspørsmål. Har imidlertid avdøde på noe tidspunkt ytret seg positiv til organdonasjon (donorkort, kolleger eller lignende) er det ikke noe i loven som hindrer donasjon.

Direktelenke

Hva gjør legene dersom en aktuell donor har sagt ja til organdonasjon mens de pårørende sier nei?

Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde har uttrykt et positivt standpunkt, enten muntlig eller skriftlig, skal dette etterkommes. Avdødes vilje er beskyttet ved lov.

Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette.

Direktelenke

Hvor lang tid får pårørende til å tenke seg om etter at spørsmålet om donasjon er stilt?

Pårørende skal, så langt det er mulig, gis nødvendig tid til å snakke sammen.  For at en organdonasjon skal være mulig, må pasienten bli erklært død på et donorsykehus. Man opprettholder da funksjonene i organene ved hjelp av blant annet respirator. Dette gjør at de pårørende får tid til å snakke sammen, og komme frem til en avgjørelse hvis den avdøde selv ikke har tatt et standpunkt.

Direktelenke

Får de pårørende se donor etter uttak av organer?

De pårørende får se den avdøde etter donasjonen. Etter at uttak av organer har funnet sted i operasjonsavdelingen, stelles den døde på samme måte som alle andre som dør på et sykehus, og pårørende får anledning til å ta avskjed på vanlig måte.

En begravelse kan bli forsinket med inntil 24 timer ved en organdonasjon.

Direktelenke

Kan de pårørende til en organgiver få vite hvem som har fått organene?

Nei. Både donor og mottager har krav på full anonymitet, men de pårørende vil kunne få informasjon om hvilke organer som er benyttet, og om operasjonen var vellykket. I blant også kjønn og omtrentlig alder.

Årsaken til at det praktisereres  anonymitet, er at kobling mellom mottaker og givers famile kan føre til vanskelige situasjoner, noe vi har sett flere eksempler på fra andre land. Partene kan ha ulik motivasjon: Mottaker har ofte et ønske om å uttrykke takknemlighet og fortsette sitt liv, mens donors pårørende kanskje vil bygge opp en livslang relasjon til mottaker som en trøst for sitt savn. Dette kan bli en stor psykisk belastning – for begge parter.

Av den grunn anbefaler OUS Rikshospitalet og Stiftelsen Organdonasjon at transplanterte, eller pårørende til organdonorer, ikke går ut med nøyaktig tidspunkt for transplantasjon, eller donasjon. Årstid og årstall er ok.

Direktelenke

Hvilken oppfølging får de pårørende som har gitt tillatelse til donasjon?

Det er vanlig praksis at pårørende mottar et brev med takk. I et slikt brev fremkommer det som regel hvilke organer som ble transplantert og hvor mange liv som ble reddet. Det vil ikke foreligge personalia til mottakerene, av anonymitetshensyn. Flere sykehus inviterer også til ettersamtale. I tillegg arrangeres det pårørendetreff i enkelte helseregioner med jevne mellomrom.

Direktelenke