Organdonasjon

Spørsmål og svar om organdonasjon

Register og reservasjoner

Hvorfor har vi ikke register for donorer i Norge?

Undersøkelser har ikke kunnet påvise noen sammenheng mellom donorregister og donorrate. Av de 40.000 personer som dør i Norge hvert år er det mindre enn 0,5 % som egner seg som donorer, det vil si mindre enn 200 personer. Hvis man skal ”finne” noen i et slikt register innebærer det at registreringsprosenten (med enten ja eller nei) må være høy, fortrinnsvis 60 – 70 % av befolkningen. Dette har ingen land lykkes med. Generelt melder en lav andel av de postive seg inn i slike registre. Manglende innmelding tolkes ofte av de pårørende som et «nei». Dermed blir det ikke donasjon til tross for at den avdøde var positiv. I Norge vurderes alle som potensielle donorer, og man spør derfor etter den avdødes standpunkt til organdonasjon.

I Skandinavia er det bare Norge som ikke har register. Likevel er donasjonsratene høyere her, enn hos våre naboland. For å kunne sammenlikne donasjonsraten i ulike land, regner man antall donasjoner fordelt pr million innbyggere (PMI). Norge har en PMI på 20,43 mens Danmark og Sverige ligger nede på henholdsvis 15,21 og 18,56.

Sverige har innsett at register ikke gir ønsket effekt. Her er omtrent 85% av befolkningen er positive, mens kun 15% har meldt seg inn i registeret. Sverige har nå tilnærmet seg en modell som likner mer på den vi har i Norge. Danske politikere har tatt kontakt med Stiftelsen Organdonasjon, for å få ideer til hvordan de kan endre den negative trenden i Danmark. Spania, som er best i Europa med en PMI på 35,1 har samme system som i Norge, der det er samtalen med de pårørende som gjelder. EU har også gått med en anbefaling som fraråder register. Man ser ingen sammenheng mellom donasjonsrater og donasjonsregister.

Direktelenke

Hvorfor har vi ikke opt-out med nei-register?

Opt-out, med nei-register, innbærer at organer kan tas fra avdøde, med mindre man har motsatt seg dette gjennom et register. Dette har vært vurdert i blant annet Nederland, som gikk vekk fra dette, etter en voldsom storm av protester fra befolkningen mot at staten skulle bestemme over kroppene deres. Lignende tendenser ser man også i Norge når diskusjonen har kommet opp i media. Med en slik ordning er man nødt til å være 100 prosent sikker på at alle kjenner til ordningen. Dette for å unngå at mennesker som er imot donasjon – men ikke har registrert seg – blir donorer. Å sikre seg dette er tilnærmet umulig. Dessuten vil en slik kampanje, der myndighetene gjør folk oppmerksomme på at de må registrere seg mot organdonasjon, kunne gi et negativt fokus på organdonasjon.

For de som er positive, er det en selvfølge at man skal være organdonor. Men 22 prosent av befolkningen har enda ikke tatt et standpunkt. Disse vil trolig ikke melde seg inn i noe register – hverken for eller i mot. Det innebærer at usikkerheten uansett vil være der – både for helsepersonellet og de pårørende.

Svært få leger i Norge vil være med på å «tvinge» gjennom en donasjon mot familiens ønske, hvis avdødes vilje er ukjent. En slik tvang strider mot medisinsk etikk, og ikke minst kan det være svært skadelig for omdømmet til virksomheten. Slik er også situasjonen i Frankrike, som akkurat har innført opt-out. Her sier leger at de ikke vil tvinge noen, selv om den avdøde ikke hadde reservert seg mot donasjon. Det innebærer et system som i praksis er veldig likt det norske. I Norge er hele befolkningen ansett som potensielle donorer – og er din vilje kjent, er det den som gjelder. Er den ikke det, går helsepersonell i dialog med de pårørende for å forsøke å finne ut av hva den avdøde mente. De pårørende vil alltid være involvert i en donasjonsprosessen – uansett system.

En annen ulempe med personlig registrering – for eller i mot – er at det blir mindre fokus på samtalen med familien. Denne samtalen er viktig, fordi den er med på å skape bevissthet om organdonasjon i befolkningen, i tillegg til å gjøre familier litt mer forberedt på en eventuell situasjon der organdonasjon skulle bli aktuelt.

Direktelenke

Tar de pårørende avgjørelsen om donasjon?

Nei, det er din vilje som gjelder, i følge transplantasjonsloven. Har avdøde sagt ja til organdonasjon, enten muntlig, eller skriftlig, feks. i form av et donorkort, -app, eller annet, skal donasjon gjennomføres, hvis medisinsk mulig. De pårørende har da ikke anledning til å nekte dette.

Er avdødes vilje ukjent, vil legene i samråd med pårørende forsøke å komme frem til hva avdøde kan ha ønsket. Dersom de pårørende ikke motsetter seg det, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette.

Praksis i hele Europa – selv i land med register – er at de pårørende blir tatt med til råds angående donasjon, også i tilfeller der den avdøde hadde en uttrykt positiv holdning. Det er derfor viktig at du formidler ditt ønske om organdonasjon til de du bryr deg om. Det kan være med på å gjøre det lettere for din familie å forholde seg til organdonasjon, hvis dette skulle bli aktuelt.

Direktelenke

Hvorfor kan man ikke krysse av i førerkortet om man vil være donor?

Å ta stilling til organdonasjon skal ikke koste noe, derfor ønsker vi ikke en slik ordning. I Norge er det mange som ikke tar førerkort. Dessuten er det, i motsetning til førerkort, ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor. Kortene utstedes for mange år av gangen, hvilket innebærer at det eventuelt ville vært vanskelig å ombestemme seg.

Merking i førerkort praktiseres i enkelte stater i USA, men et slikt system har ikke bidratt til en økning i antall organdonasjoner i USA. I Sverige, som for tiden utreder ny transplantasjonlov, har man kommet frem til at å merke førerkort for organdonasjon ikke er hensiktsmessig.

Direktelenke

Kan jeg velge hvem jeg skal donere organene mine til?

Man kan ikke velge hvem organene skal gå til. Dette avgjøres utelukkende på et strengt medisinsk grunnlag. Ethvert organ som er til rådighet for transplantasjon, blir gitt til den pasienten på venteliste, som til en hver tid trenger det mest. Det er heller ikke mulig å reservere seg mot å donere til grupper eller individer.

Direktelenke

Kan man ombestemme seg?

Ja. Skulle du finne ut at du ikke lenger ønsker å si ja til organdonasjon, er alt du trenger å gjøre å si ifra til dine pårørende, samt å kvitte deg med donorkort, eventuelt donorkort-app.

Direktelenke