Organdonasjon

Spørsmål og svar om organdonasjon

Behov og venteliste

Hva kan føre til behov for et nytt organ?

Transplantasjon er aktuelt ved sykdom som har kommet så langt at pasienten vil ha begrenset livsutsikt uten et nytt livreddende organ. For en pasient som får tilbudet, er det få eller ingen andre behandlingsmuligheter – organdonasjon er livreddende behandling. Det er en lang rekke sykdommer og tilstander som kan føre til en organsvikt som nødvendiggjør transplantasjon, blant annet kreft, diabetes, cardiomyopati, medfødte hjertefeil, virussykdom, forgiftning, cystisk fibrose (CF), og KOLS. Her kan du lese mer om de vanligste årsakene til transplantasjon.

Direktelenke

Hvor mange donorer er det behov for?

I 2016 hadde vi 107 donasjoner fra avdød giver. Det vil si en donasjonsrate på 20,43 (donasjoner pr. en million innbyggere). Beste land i verden er Spania med 36 pmi (2014). For å tilfredsstille behovet for organer etter dagens kriterier må vi opp i 120 – 130 donasjoner pr. år som tilsvarer 30 pmi.

Det forventes også at behovet vil fortsette å øke. Dette som følge av f.eks. livsstilssykdommer og tilbud om transplantasjon til flere.

Direktelenke

Hvor mange donorer ville vi ha i Norge hvis organdonasjon ble utført i alle de tilfelle hvor dette er medisinsk mulig?

Iht. til internasjonale beregninger har vi i Norge et bruttopotensiale for en pmi (donasjoner pr. en million innbyggere) på 50 . Herfra faller det bort ca. 20 % av medisinske årsaker. Nettopotensialet er derfor en pmi på 40.

Det urealistisk å forvente at 100 % av de aktuelle tilfeller vil svare ja til donasjon. Det er imidlertid realistisk å tro at nei-prosenten burde kunne reduseres til ca. 15 %. Det innebærer at det maksimale realistiske potensialet i Norge er en pmi på 34.

Men dette forutsetter at alle potensielle donorer blir identifisert (lokalisert) på landets donorsykehus og at i alle disse tifeller blir spørsmålet om donasjon brakt opp.

Direktelenke

Passer et donert organ til alle som trenger det?

Det må være en viss forlikelighet, eller «match», mellom giver og mottager. De viktigste kriteriene er:

  • at de har samme blodgruppe (blodgruppeforlikelighet)
  • er omtrent av samme høyde og vekt (ved hjerte-, lunge- og levertransplantasjon)
  • at immunologiske forhold tillater transplantasjon

Ved behov kan likevel blodtype-kravet omgås, både ved lever- og nyretransplantasjon. I blant deles lever i to deler som så kan transplanteres til hver sin pasient. Ved levertransplantasjon hos barn må en voksen lever alltid deles grunnet plassforhold. Ved nyretransplantasjon stilles visse krav til vevsforlikelighet.

Direktelenke