Organdonasjon

Spørsmål og svar

 

Er det noen aldersgrense for å være donor?

Nei, det er ingen nedre eller øvre aldersgrense for å kunne bli donor. For donasjon av hjerte og lunger vil i praksis øvre aldersgrense være ca 60 år, for lever og bukspyttkjertel noe høyere, mens det ikke er noen aldersgrense for nyrer. Eldste donor i Norge var 86. For barn under 16 må foreldre samtykke.

Kan man bli donor om man har en sykdom og/eller bruker medisiner?

ALLE kan si ja til organdonasjon, uavhengig medisinbruk eller sykdommer. Det er transplantasjonsteamet ved OUS, Rikshospitalet som eventuelt vurderer om organene kan doneres for transplantasjon.

Er det andre faktorer som utelukker organdonasjon?

Nei, for eksempel seksuell legning, hudfarge og nasjonalitet utelukker ikke organdonasjon.

Kan man donere organer hvis man ikke kan gi blod?

Ja, det er flere krav til blodgiver enn til organgiver.

Hva skal man gjøre for å bli donor?

Aller viktigst er at du informerer dine nærmeste om ditt standpunkt, da det er de som skal bekrefte din vilje. Du kan også fylle ut donorkort (kort eller app til smarttelefon). Kortet er ment som en bekreftelse på at du har informert dine nærmeste. Les mer på www.donorkort.no

Hva hvis jeg ikke har nær familie?

Før opp på donorkortet de som står deg nærmest, de du tror vil møte opp på sykehuset om noe skulle hende deg. Det kan være en god venn, en nabo eller en kollega. Du kan også føre opp din fastlege.

Hva om noe skjer når jeg ikke har donorkortet med meg?

Det er ikke avgjørende at du har donorkortet på deg for at en donasjon skal kunne finne sted. Dine pårørende vil alltid bli bedt om å bekrefte din vilje før en donasjon blir gjennomført. Det er din vilje som gjelder, derfor er det så viktig at du har informert disse om ditt standpunkt.

Hvordan kan man være sikker på at pasienten er død?

Legene fastslår med 100 % sikkerhet at hjernen ikke får tilført blod og at all aktivitet er opphørt. Hjernen er da uopprettelig ødelagt. Dette bekreftes ved en røntgenundersøkelse. Det er respiratoren som sørger for at organene får tilført oksygen. Kobles respiratoren fra, vil hjertet stoppe. En komapasient vil aldri være aktuell som donor da det fortsatt er aktivitet i hjernen.

Blir det normal begravelse ved donasjon?

Ja, når det blir foretatt en donasjon kan prosessen med begravelsesbyrået bli forsinket med opptil et døgn. Den avdøde stelles på vanlig måte og såret etter uttak av organer blir som et vanlig operasjonssår.

Vil kroppen min også gå til forskning hvis jeg sier ja til donasjon?

Nei. Hvis du ønsker at kroppen din skal gå til forskning må du kontakte Anatomisk Institutt ved Universitetet og sette opp et Livstestamente. Hvis du donerer kroppen din til forskning vil begravelse bli forsinket med 2 – 3 år.

Kan transplanterte donere organer?

Ja, de som selv er transplantert kan donere andre organer enn det de selv har mottatt.

Hvor finner jeg mer informasjon?

Stiftelsens nettside: www.organdonasjon.no
Facebook: www.facebook.com/organdonasjon

Hvordan fungerer donorprosessen?

En donasjon skjer alltid ved et av landets donorsykehus. Personer som dør på stedet i for eksempel bilulykker, er derfor ikke donorkandidater. Prosessen går ofte slik:

  • En person blir utsatt for en ulykke/blodpropp/hjerneblødning.
  • Ambulanse blir tilkalt og pasienten fraktes til sykehus. Ambulansepersonell har fokus på å redde liv – de leter ikke etter donorkortet.
  • Legene på sykehuset prøver å redde pasienten. Donasjon er ennå ikke aktuelt.
  • Legene ser at pasienten ikke kan reddes. Nå begynner de å tenke på donasjon. Dette kan skje fra noen timer til dager etter ulykkestidspunktet. Normal prosedyre betyr at pårørende kontaktes ved alvorlige innleggelser.
  • Pasienten dør, men sirkulasjon til organene opprettholdes med respirator.
  • Donorlegen spør pårørende om de kjenner avdødes holdning til donasjon, da kan donorkortet være til hjelp. Det er avdødes vilje som gjelder.
  • Donorteam fra Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, blir kontaktet og kommer ut og henter organene.
  • Transplantasjon blir gjennomført ved landets transplantasjonssykehus, OUS, Rikshospitalet. Inntil syv mennesker kan bli reddet.
  • Etter en donasjon blir det en normal begravelse.
Finnes det noe donorregister i Norge?

Nei, det finnes ikke noe register i Norge. I Norge skal alle spørres. Det er land som har register men det fungerer dårlig. Hverken fagmiljøet, vi eller EU anbefaler register. Spania som er beste land i verden på organdonasjon bruker ikke register, men har godt organiserte donorsykehus med nok ressurser.

Om donorregister

Norge har et høyt antall donasjoner årlig sammenliknet med andre europeiske land, men langt ifra nok til å dekke behovet. Fortsatt dør folk på ventelistene. I Norge er det viktig at de pårørende er informert, slik at de kan bekrefte avdødes standpunkt. Å innføre register er noe mange ønsker. Enten for å frita de pårørende donasjonssamtalen med legene hvis noe skulle skje, eller man anser organdonasjon for å være en privatsak, og dermed en avgjørelse som ikke angår andre enn en selv.

I Skandinavia er det bare Norge som ikke har register. Likevel ligger vi langt bedre an enn våre naboland. For å kunne sammenlikne donasjonsraten i ulike land, regner man antall donasjoner fordelt pr million innbyggere (PMI). Norge hadde en PMI på 25,6 i 2011, mens Danmark lå nede på 12,9 og Sverige lå på ca. 15. Spania, som er best i Europa hadde i 2011 en PMI på 35,5. De har samme system som i Norge.

Hvorfor har vi ikke donorregister i Norge?

Det er flere utfordringer knyttet til et donorregister. For det første har man problemer med å få nok mennesker til å melde seg inn i registeret. I Danmark viser meningsmålinger at størsteparten av befolkningen er positive til donasjon, mens bare et fåtall har meldt seg inn i registeret. Dette viser at selv om man er positiv til donasjon, er det dermed ikke gitt at man aktivt melder seg inn. Et register fører da til at man utelukker de resterende som er positive. En som plutselig ombestemmer seg og vil melde seg ut, kan også bli liggende igjen i systemet, og dermed bli regnet som donor mot sin vilje. Det er bare 0,5 % av de som dør hvert år som kan bli donorer. Da sier det seg selv at et system der man kan henvende seg til hele befolkningen, gir et bedre resultat.

Nei – register?

I bl.a. Nederland og Slovakia har de forsøkt seg med nei-register, der måtte man aktivt reservere seg mot donasjon. Nederland gikk vekk fra dette, da ca en tredjedel av befolkningen meldte seg inn i nei-registeret i protest mot at staten skulle bestemme over kroppen deres. Mange i Norge har reagert på samme måte når diskusjonen har kommet opp i media. Skal en slik ordning fungere, må man være 100% sikker på at alle kjenner til ordningen. Dette for å være sikker på at de som er imot donasjon, men ikke kjenner til at de må reservere seg mot dette, ikke blir regnet som potensielle donorer.

For flere spørsmål og svar kan du gå til vår kunnskapsdatabase

Gå tilbake til påmeldingsside